Bakgrunn (spørsmål og svar ligger under bakgrunnartiklene): 

• Sak 1 om kunstgress: Derfor ønsker Brann-administrasjonen å legge kunstgress på Stadion. (publisert 7. januar)
• Sak 2 om kunstgress: Spørsmål og svar om kunstgress på Stadion. (publisert 13. januar)
• Video av hele det åpne digitale medlemsmøte, mandag 18. januar:
• Info om økonomi. NB: Økonomi knyttet til etablering av NTG er også inkludert i dette underlaget, samt de fremtidige leieinntektene.

Hva med og overta gresset fra kommunen nærmest hallen (den kan overtas vederlagsfritt) for og så investere pengene på en ordentlig gressmatte?

Selv om kommunen ville gitt den fra seg, uten å ta betalt, ville det likevel kostet store summer å få banen opp på et nivå som gjør at den hadde holdt toppfotball-standard. Med tanke på grunnforholdene er det heller ingen garanti for at den ville blitt bra nok, selv med store investeringer. Siden gressbaner trenger hvile mellom treninger holder det heller ikke med en treningsbane, da ville belastningen på den ene banen blitt så stor at den hadde blitt ødelagt på kort tid. Spesielt gjelder dette på vår og høst siden banen tåler mindre da.

Hvorfor er banene på Nymark dårligere enn det de har værrt tidligere? Tyder ikke dette på at det er en forskjell på arbeidet som har blitt gjort, sammenlignet med tidligere år, og ikke utelukkende grunnforholdene?

Det som har skjedd med banene er at toppdekket er tatt av, banene er jevnet ut og det har blitt lagt nytt gress. Dette skjedde i september 2019 (banen nærmest Stadion) og august 2020 (banen ved Haukelandshallen). De var dårlige før oppdateringen, men etter at gresset ble skiftet fungerer ikke dreneringen. Om det kommer litt nedbør må det være flere dager sammenhengende uten nedbør før banene kan brukes igjen.

Er det mulig å få en uavhengig uttalelse om tilstanden på banene på Nymark, og hva utsiktene til bedring er?

Se utfyllende svar fra kommunen her.

Nye varmekabler og nytt banedekke ble lagt på Stadion i 2009. Det verserer nå en beskrivelse av at "banedekket og varmekabler må uansett snart skiftes på Stadion." Men slik jeg forstår det er det først behov for dette om 10-15 år, stemmer dette? 10-15 år er ikke "snart" i mine øyne.

Dette stemmer ikke. Varmekablene og vanningsanlegget må skiftes innen ett til to år.

Hva skal dere med en hall etter, hvis dere ligger kunstgress på Stadion med undervarme, som kan trenes på-hele året?

Hallplanene på Nymark er det flere aktører som er inne i, ikke bare Brann. Dette handler om økt brukstid også på Nymark. Det vil gi breddefotballenn (trening, cuper), Brann-akademiet, NTG osv gode treningsforhold når det er frost/is/snø på Nymark.

Dere sier alle Brannlag kan trene på banen. Blir den ikke da raskt slitt og må skiftes? Det blir vel dyrt?

Alle lag kan trene på den. Men om det blir slik at alle lag trener på den er ikke bestemt. A-laget trenger banen 600 timer i året til trening og kamp. Om banen brukes 1500 timer i året bør den skiftes hvert femte år for å holde topp kvalitet. Det er 10 års garanti på en slik bane, men for å holde topp kvalitet bør den skiftes ut etter 5 år. Dette avhenger selvsagt av brukstimer. Kostnaden på skifte av dekke er rundt 4-5 millioner kroner (grunnen til at det vil koste 15 millioner å legge om nå er kostnaden med undervarme og vanningsanlegg).

Prisen per brukstime blir betydelig lavere enn i dag, men totalkostnaden på kunstgress og gress over tid er ganske lik. Med naturgress inne på Stadion må vi altså ha to baner i tillegg. Med kunstgress inne på Stadion har vi trenings- og kamparena for både a-lag og akademilag om ønsket.

Hvor ofte må kunstgresset skiftes med 1500 timers treningstid i året?

Ca. hvert femte år. Garantien er lengre, men for å holde topp nivå bør den skiftes hvert 5 år.

Hva med og bygge hall med gress?

Det koster betydelig mer enn det Brann har økonomi til akkurat nå, men dette er ikke utredet.

Er det vurdert å legge ny gressbane et nærliggende sted fra stadion slik at alle fasiliteter er i nærheten? Les på stadion

Det er alt to gressbaner på Nymark, men ingen av dem er gode nok. Om det skulle bli lagt nytt gress inne på Stadion, ville ikke det endret noe på det som er Brann sitt store problem – treningsforholdene. Det er svært begrenset hvor mye man kan trene inne på kamparenaen.  Det er ikke andre gressbaner i nærområdet som kan benyttes. Om man skulle bygget opp et nytt anlegg krever det et idrettsregulert område på 16-17 mål. Det er ingen slike tomter/områder tilgjengelig og regulert for idrett som vi er kjent med. Reguleringsarbeid tar minimum 2 år.

Hvordan kan de oppe i Trondheim (RBK) greie det, men ikke Brann?

Hovedpunktet er økonomi. Rosenborg har hybridgress, både på stadion og på to av treningsbanene. Det koster mye (ca 45 mill), og Brann har ikke økonomi til å få tre gode baner med hybridgress. Et annet element er grunnforhold. Brann sine treningsbaner ligger på myr (før var det et vann der banen nærmest Haukelandshallen ligger) og det kommer nesten tre ganger mer nedbør i Bergen enn i Trondheim.

Hvorfor kan ikke Brann kjøpe banen av kommunen og hyre inn egne fag folk? Hvis noen mener det er mulig å fikses så me vel dette prioriteres

Det koster for mye. Om Brann kjøper banene og bruker 10-15 millioner per bane på å prøve å ruste dem opp, gir det ingen garantier for at de blir bra. I tillegg må vi uansett legge nytt vanningsanlegg og undervarme på Stadion. Det er penger Brann ikke har.

Hei, hvor mye sparer dere på vedlikeholdskostnader, pleie osv, per år, ved å erstatte gress med kunstgress?

Besparelsen i kroner og ører er ikke stor. Det koster også å vedlikeholde kunstgressbaner. Men brukstimene øker betydelig, så prisen per time blir fem til seks ganger mindre enn i dag (se økonomioversikt her).

Hvis det blir kunstgress. Vil Brann da dra sydover å trene på gress? I så fall, hvorfor? I så fall, er dette da god økonomi?

Treningsleirer er en viktig del av oppkjøringen, og det vil man fortsette med. Å reise sørover et par uker i året er viktig for treningen inn mot sesong, men også for å skape samhold og lagfølelse.

Mister banemesterne jobben fordi dere vil bytte underlag?

Nei. Det kreves fremdeles mye daglig vedlikehold av en kunstgressbane, og banemesterne har også andre arbeidsoppgaver enn banen på Stadion.

Hvorfor haster dette nå, og ikke før og kan ikke ventes med?

Informasjonen Brann fikk på slutten av 2020 fra kommunen tilsier at det kan gå mot enda ett år med dårlige treningsforhold, og enda dårligere enn tidligere. For å utvikle laget, spillere, spillestil og ta steg sportslig er Brann avhengig av gode treningsforhold, på det samme underlaget som man spiller kamper på. Slik situasjonen er nå risikerer man å stå uten treningsforhold på gress i 2021, derfor haster det å gjøre noe med det. Om det skulle vise seg at det er mulig å få gode nok gresstreningsbaner i løpet av noen år, er det mulig å skifte dekket på Stadion tilbake til naturgress. Dette vil koste rundt det samme som å skifte kunstgresset når det er tid for det (om ca fem år).

Samtlige 4 siste sesonger har Brann - på bortebane i serien - prestert langt bedre på gress enn på kunstgress. Totalt 2,26 poeng pr kamp på gress (19 kamper) og 1 poeng pr kamp på kunstgress (41 kamper). Den gjennomsnittlige poengfangsten til våre motstandere på hhv gress og kunstgress har vært omtrent lik disse årene, så forskjellen skyldes ikke at gress-lagene er dårligere. Samtidig trener Brann visstnok nesten bare på kunstgress. På bortebane presterer Brann altså desidert dårligst på det underlaget Brann trener desidert mest på. Hvordan harmonerer dette med påstanden om at de dårlige treningsforholdene på gress ødelegger for prestasjonene på gress?

Hovedgrunnen til at man ønsker å bytte til kunstgress på Stadion er for å få gode og jevne treningsforhold på det underlaget man spiller hjemmekampene på. Uavhengig av underlag på Stadion, spilles det flest kamper på det underlaget man har på hjemmebane gjennom sesongen. Og selv om bortestatistikken på gress er god, er hjemmestatistikken mindre lystig. Faktorer som spiller inn er motstanderens kampplan, som ofte er mer defensiv på bortebane.

På Stadion har det store problemet de siste årene vært å spille ut lag som ligger seg lavt i banen og skal forsvare seg. En årsak til det er at man ikke har fått trent på det på gode nok forhold. På gressbanene stopper ballen i vannet, eller spretter bort der det er humpete. Kunstgress og gress er to veldig forskjellige underlag, og forskjellige spillestiler passer de forskjellige underlagene. På gress er det enklere å legge seg lavt og satse på kontringer og dødballer, da ballen beveger seg mye seinere enn på kunstgress. Dette er en spillestil som har blitt praktisert mye på bortebane i de årene som er nevnt. På de 19 siste hjemmekampene er poengsnittet 1,15 poeng per kamp, der motstanderen stort sett har lagt seg lavt og satset på kontringer.

EU jobber med et forbud og miljødirektoratet prøver også å sette en stopper for plast evt. en kompensasjonsordning.

Brann ser etter de mest miljøvennlige løsningene ved kunstgress på Stadion. Oppsamlere rundt banen, og det at anlegget er lukket for allmennheten vil minimere sjansen for at gummigranulat kommer på avveie. Kunstgresset som vurderes nå er resirkulerbart og det er utviklet miljøvennlige granulater. Klubben har også hatt samtaler med NFF, NTF og andre klubber om det eventuelle forbudet mot gummigranulat. Om det blir vedtatt, vil det trolig ikke vedtas før om noen år, og deretter vil det være en lengre overgangsperioden. Brann må uansett bytte kunstgresset ca hvert femte år. Om det skulle bli ulovlig med gummigranulat i fotballbaner, er det mulig å bytte til mer miljøvennlige løsninger, eller tilbake til gress om noen år. Et forbud mot gummigranulat over natten vil også i praksis legge ned all breddefotball i Norge (og flere Europeiske land).