Brann-administrasjonen ønsker å legge kunstgress på Stadion før seriestart i 2021, for å sikre klubben gode treningsforhold på det samme underlaget som kampene spilles på. 

Her er bakgrunnsartikler om temaet:

• Sak 1 om kunstgress: Derfor ønsker Brann-administrasjonen å legge kunstgress på Stadion. (publisert 7. januar)
• Sak 2 om kunstgress: Spørsmål og svar om kunstgress på Stadion. (publisert 13. januar)
• Info om økonomi. NB: Økonomi knyttet til etablering av NTG er også inkludert i dette underlaget, samt de fremtidige leieinntektene.

Et spørsmål som har kommet opp flere ganger er: Hvorfor kan ikke gresstreningsbanene på Nymark bli gode nok? 

Svaret under er fra Bergen kommune, som forklarer situasjonen med de to treningsbanene: 

Treningsbanene på Nymark

Bergen kommune v/Etat for idrett har fått henvendelse fra SK Brann 19. januar, om å komme med en uttalelse om naturgressbanene/treningsbanene på Nymark. Dette med utgangspunkt i klubben sitt ønske om tilsvarende treningsforhold som er på kamparena Brann Stadion. Denne uttalelsen sier noe om hva som skiller treningsbanene fra gressmatten på kamparena, og hva som eventuelt kreves for å oppnå tilsvarende standard.

Forutsetningene på området

Selv om den rent geografiske avstanden mellom gressbanen inne på stadion og treningsfeltet på utsiden ikke er særlig stor, er forutsetningene for å bygge bane på de to lokasjonene svært forskjellige.

Brann stadion ble første gang bygget i 1919. Den gangen lå det som het Haukelandsvannet åpent. Igjenfyllingen av dette startet først i etterkrigstiden, og det er på denne fyllingen treningsbanene er bygget. Med andre ord er Brann stadion bygget på et areal som alltid har vært «tørt land», mens treningsbanene på utsiden er bygget på myr og vann som er fylt igjen. Fyllmassene som er brukt i området er av ulik karakter, og grunn- og miljøundersøkelser viser høy grad av forurensning nært overflaten på store deler av området.

Elven som en gang rant ut i Haukelandsvannet, renner i dag i en underjordisk kulvert som krysser Nymarksområdet. Denne kulverten er designet på en slik måte at den skal holde grunnvannstanden i området stabilt høy, for at det ikke skal oppstå setninger i det gjenfylte området som følge av at grunnvannstanden heves eller senkes.

I og med at treningsbanen og Brann stadion ligger tett på hverandre, ligger naturligvis grunnvannsstanden på samme kotehøyde under stadion, men selve gressmatten på stadion ligger 1,5 meter høyere enn treningsfeltet utenfor.

De ovennevnte faktorene medfører ikke bare at man har måttet bygge treningsbanene på svært ømfintlig og ustabil grunn. Den høye grunnvannsstanden gjør det også utfordrende å etablere en god og effektiv drenering for banene.

Treningsfeltet nærmest Brann Stadion

Det å utligne forutsetningene for banebygging, både når det gjelder stabilitet og grunnvannsstand, vil være en kompleks og kostbar affære. Om man skal oppnå samme dybde ned til grunnvannsstand som man har inne på stadion, må man heve hele banen med 1,5 meter. De ømfintlige grunnforholdene vil imidlertid ikke tåle en økt vektbelastning. I et slikt prosjekt vil en derfor måtte fjerne store mengder av massene, og bygge det opp igjen med en masse som har lavere egenvekt enn massene som ligger der i dag. Dette vil være svært kostbart. Tar man også med den tidligere nevnte forurensningen i grunnen, ser man at kostnadene for et slikt prosjekt vil bli svært høye sammenlignet med hva som er rimelig å regne for å etablere en naturgressbane.

Selv om det med dagens forutsetninger er urealistisk å oppnå de samme forholdene på treningsbanen som inne på Brann stadion, bør det likevel være mulig å få til bedre forhold på banen enn hva som har vært tilfelle gjennom 2020. Både anleggsavdelingen og driftsavdelingen i Etat for idrett har jobbet kontinuerlig med å forbedre forholdene etter avretningen og omleggingen av toppdekket som ble foretatt høsten 2019.

Gressfeltet nærmest Haukelandshallen

I denne uttalelsen har vi som hovedsak tatt for oss den naturgressbanen som ligger nærmest stadion, da det er denne som primært er regnet som Branns treningsbane. Den andre naturgressbanen på Nymark (nærmest Haukelandshallen) er til disposisjon også for andre brukere, men blir også en del brukt av Brann.

Under restaurering av denne, viste det seg at massene i fyllingen under banen inneholdt en del grovere steinmasser enn massene under banen nærmest stadion. Den ligger også marginalt høyere i terrenget. Denne banen har derfor et litt bedre utgangspunkt enn banen nærmest stadion, da de grove steinmassene har bedre permeabilitet og gir større hulrom for vannet enn hva massene under den andre banen gir. Det tidligere nevnte utfordringene knyttet til stabilitet og grunnvannsstand gjelder imidlertid også for denne banen. Den har som sagt litt bedre forutsetninger enn banen nærmest stadion, men er samtidig langt unna å kunne ha like gode forhold som banen inne på stadion.

Denne banen vil med hyppig oppfølging og vedlikehold kunne holde en brukbar standard. Vi har forventninger til at utfordringene i høst med vannmetning i toppen vil bedre seg utover våren.

Reguleringsarbeid på Nymark

Avslutningsvis er det også viktig å påpeke at det pågår et reguleringsarbeid for Nymarks området i sin helhet. En eventuell fremtidig plassering av innendørs fotballhall og/eller flerbrukshall vil kunne få konsekvenser for hele området. Dette må derfor sees i sammenheng med andre planer.

Bergen 28. januar 2021

Med vennlig hilsen

Torbjørn Iversen
Direktør, Etat for idrett
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett