Dublin, 18. juli, 2019: På bakerste rad på bortefeltet på Tallaght Stadium står tre generasjoner fra familien Berge. Den yngste er tre år, den eldste er 65. Ute på banen er det klart for returoppgjøret mellom Brann og Shamrock Rovers i Europaliga-kvalifiseringen. Kampen endte med tap og exit fra Europa League, men for familien handler lidenskapen for Brann like mye om tette familiebånd og felles opplevelser. (På toppbildet ser du Eivind og Irene Berge til venstre, sønnen deres Atle og hans datter.)

I en årrekke har familien reist sammen på Brann-kamper, både på Stadion, rundt om i Norge og i Europa når sjansen har bydd seg.

Den utsatte seriestarten har ikke bare satt fotballen på vent. For familien Berge har Brann sine kamper blitt en plass der foreldre, barn og barnebarn får et ekstra påskudd til å møtes, til tross for at de bor på hver sin kant av landet.

– De mange bortekampene på Østlandet har gjort at vi og barnebarna får besøk av besteforeldrene mye oftere enn jeg tror de ellers ville gjort. Det savner vi selvfølgelig veldig nå under koronakrisen, sier Atle Berge (34).

Men historien om hvordan familien fikk en felles lidenskap for Brann starter lenge før Atle ble født.

Snek seg inn

Eivind Berge (65) er faren til Atle og han vokste opp like ovenfor Stadion. Hans første Brann-kamp var faktisk semifinalen i cupen mot Fredrikstad i 1961. Brann tapte kampen, men tilskuerrekorden på Stadion ble satt den dagen med 24.800 som det offisielle tallet. Eivind var ikke blant disse.

– Jeg og noen andre snek oss inn. Jeg husker ikke så mye av kampen, men jeg husker at det var utrolig mange folk. Vi var en gjeng som gjorde det samme da Brann vant seriegull i 1962 og 1963. Noen dager i forveien gikk vi ned og løsnet noen planker i et gjerde, som vi snek oss inn gjennom på kampdag, humrer Berge, som er en av mange tusen som har bidratt til å prøve å slå «publikumsrekorden» fra 1961.

Han forteller at han etter dette ble fast inventar på Stadion frem til eldstemann Atle ble født i 1986. Da ble det færre turer på Stadion for han og konen Irene.

Men utpå 1990-tallet begynte Atle å gå fast på Stadion.

– Vi gikk en del på Stadion og reiste på bortekamper da jeg var mindre, men det var først da Brann lanserte et konsept som ga barn gratis inngang i Klokkesvingen det tok av. Du kan med andre ord si at den første dosen var gratis. Etter det var jeg hektet, sier Atle, som så mange andre tok Brannbussen til kamp fra hjemstedet i Lindås kommune (nå Alver).

Hver sin side av landet

Etter hvert som årene gikk flyttet Atle til Østlandet for å studere.

– Jeg husker at kameraten min og jeg markerte at nå var det slutt på Brann-æraen min. Men jeg fant fort ut at det gikk helt fint å ha partoutkort på Stadion selv om man bor på Østlandet, så lenge restaurant-vognen på toget er åpen, sier Atle.

For det ble ikke bare med studiene på Østlandet. Atle ble fastboende, fikk samboer og har nå to barn. For noen år siden flyttet også broren hans østover, mens foreldrene Eivind og Irene fremdeles bor på Seim i Alver kommune i Nordhordland.

Men med mange kamper på Østlandet i løpet av en vanlig sesong, treffes de oftere enn folk flest i samme situasjon.

– Når det er bortekamper på Østlandet så reiser vi ofte slik at vi blir noen dager ekstra. Då får vi møtt begge sønnene våre og hilst på barnebarna ganske jevnlig. Til nå skulle vi alt vært borte en tur, og den neste var like om hjørnet. Vi har holdt oss lojale til reiserestriksjonene for å ikke ta med eventuell smitte og unngå å bli smittet selv, men det er trist å ikke få møte familien, sier Eivind. 

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

– At vi har reist på kamper, pub og turer gjør at vi har møttes mye oftere enn vi ellers ville gjort, og skapt et tettere bånd enn jeg innbiller meg at mange andre har til foreldrene sine. Ikke minst har det gjort at jeg har blitt kjent med foreldrene mine og hvem de er utenom foreldrerollen, sier Atle.

Savner fellesskapet

Gjennom en årrekke med reiser på kamper med fly, buss og tog har familien Berge møtt mange Brannsupportere fra hele Norge på sin ferd. Og utenom at de selv får sett hverandre mindre, er det denne delen av det de savner mest nå.

– Jeg har fått mange venner i miljøet, og reisene på kamp handler ikke bare om fotballen. Jeg savner det sosiale rundt kampene og det er artig at jeg som har blitt såpass godt opp i årene kan henge med de yngste på tur på grunn av felles interesse, sier Eivind.

Atle er forfatter og driver også Facebook-siden «Branndagboka» der han deler Brann-relaterte ting. Spesielt en ting er i fokus.

– Jeg er egentlig mer interessert i supporterkultur enn selve fotballen, så jeg savner samholdet på puben og tribunen. Brann-interessen har gjort at jeg kjenner folk jeg ellers aldri ville møtt, eller i det hele tatt trodd det gikk an å snakke med. Supporterkulturen får ofte rykte på seg for å spre fordommer, men min erfaring er det motsatte, altså at den bryter ned fordommer, sier Atle.

Med de siste retningslinjene fra myndighetene om forbud mot arrangementer med over 500 tilskuere, vil det sannsynligvis ikke bli tilskuere på Stadion på de første kampene i år. Det blir en ny opplevelse for familien Berge.

– Etter at jeg ble pensjonist for noen år siden har jeg jo stort sett vært på alle kampene, både hjemme og borte. Det blir rart å se kampene på TV uten fellesskapet med de andre supporterne på tribunen, men det viktigste er at sesongen starter opp snart, avslutter Eivind.

Datoen for når det blir sesongstart er ikke spikret ennå, men håpet er å komme i gang i løpet av juni.