• I høst og vinter har det blitt publisert flere lengre portretter på brann.no med spillere fra A-laget. Intervjuene er gjort og ført i penn av Ricky Heggheim. 

10 år gammel dro Kristoffer Ramos Barmen på Brann-trening sammen med en kamerat som allerede spilte i klubben. Det var så artig at han bestemte seg for å forlate barndomsklubben Gneist, som holdt hus i hans nabolag på Søreide, til klubben 10 kilometer fra barndomshjemmet. Lite ante han den gangen at det skulle arbeidsplassen hans de neste tiårene.

– Det var helt tilfeldig. På det tidspunktet var utviklingsavdelingen i Brann nede. Det var derfor ikke på grunn av at jeg ville satse på fotballen at jeg begynte i Brann. Men det endret seg jo etter hvert, sier Barmen.

Gikk under radaren

Brann restartet talentsatsningen i 2007. Flere av fylkets største talenter søkte seg til klubben. Samtidig sluttet mange av dem som ikke ønsket å satse på toppfotballen i Brann. Men Barmen, som da var blitt 14 år gammel, ble værende.

– Det var mye gjennomtrekk. Jeg tror jeg har spilt med nærmere 300 spillere i løpet av årene i ungdomsavdelingen. Det var mange gode spillere som kom til klubben, og det var ikke gitt at jeg kunne bli værende, innrømmer Barmen.

For Barmen var opprinnelig ikke blant de spillerne som det skulle satses på. Han ble aldri tatt ut på kretslaget, og var heller ikke i nærheten av noen landslag. Lenge lå han under radaren både innad i klubben og blant talentspeiderne.

– Da jeg var yngre var jeg ganske liten, og hadde kanskje ikke de kvalitetene som skaper mest oppmerksomhet. Men jeg har alltid vært god med ballen, og ganske flink til å komme til målsjanser. Da jeg nærmet meg junioralder vokste jeg mye, og da løsnet det også på banen.

Kristoffer Barmen begynte å spille på Brann 2 som 17-åring. I et meget sterk Brann 2-lag, som på et tidspunkt lå helt i toppen av 2. divisjon, begynte unge Barmen å gjøre seg bemerket med sin ballkontroll og målteft. Året etter debuterte han på A-laget.

– Det gikk ganske fort da det først begynte å løsne. Jeg var nesten ikke innom juniorlaget. Det var guttelaget, så Brann 2 og til slutt A-laget.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

Viktig å trene tidlig med A-lagspillerne 

Fremgangen ble også fanget opp av landslagsledelsen. Barmen, som aldri fikk spille på kretslaget, var plutselig tatt ut på G18-landslaget.

– Det at jeg fikk trene med A-laget tidlig tror jeg var essensielt viktig for meg. Å kunne trene med etablerte eliteseriespillere på daglig basis tror jeg utviklet meg mye mer enn om jeg hadde blitt lånt ut til en klubb i lavere divisjoner, mener Barmen.

I 2012 var han på banen i 18 kamper. Da var Barmen blitt 19 år hadde han scoret sine to første eliteseriemål. Det første målet hans scoret han på overtid hjemme mot Strømsgodset da Brann lå under 0–2. Det var verken tid eller anledning for å feire begivenheten. Hans andre mål, derimot, kom i 16. mai-festen hjemme mot Sogndal. Brann vant 5–0. Kristoffer Barmen lagde Branns fjerde mål. Da ble det tid og rom for feiring.

- Jeg husker det målet godt. Erik Mjelde sleivet ballen mot der jeg sto rett foran mål. Jeg rakk såvidt å reagere, og traff heller ikke rent. Men den gikk inn. Det var stort for en 19-åring å score foran 17.000 tilskuere.

• Artikkelen fortsetter under bildet. 

1-12 mot Selbjørn og vist ut av faren

Men det hele startet altså i Gneist. Klubben Barmen spilte for før han gikk til Brann høsten 2003. Er det noe Barmen husker fra sin første klubb?

– Når du kommer hit som 10-åring så er det ikke så mye man husker fra det som skjedde før den tid. Jeg husker laget jeg spilte på het Gneist Panter og vi var kjempemange på laget. Jeg tror vi var rundt 30 stykker.

Barmen husker bare to kamper fra tiden i Gneist. Det ene var et stortap mot Claus Lundekvams moderklubb.

– Jeg husker at vi tapte 1–12 for Selbjørn. Da var jeg forbannet. Også husker jeg én kamp til, det var mot Bønes Kråkenes. Vi tapte 0–5 og min far var dommer. Han viste meg av banen fordi jeg sparket en spiller bakfra. Det er jo et dårlig tegn at det er det jeg husker best fra tiden min i Gneist, humrer Barmen.

Det var ikke bare fotball som opptok Barmen i barndomsårene. Han drev med flere idretter samtidig og det tok litt tid før han landet på fotballen.

– Jeg har alltid vært veldig glad i idrett, spesielt ballidrett, og har spilt veldig mye siden jeg var liten. Da jeg var rundt 15 år bestemte jeg meg for å bli så god som mulig i fotball. Uansett hva det skulle koste.

På den tiden kom de beste spillerne fra kretsen til Brann. Barmen var som nevnt ikke en av disse. Han var allerede i klubben, og fram til han var førsteårsjunior var han sett på som en spiller et stykke bak de beste.

Så skjedde det noe. Barmen fikk prøve seg på Brann 2. Han gjorde det strålende, laget gjorde det strålende. Da var veien til A-lagsdebut kort.

– Kjetil Kalve og Jonas Grønner var vel de første av oss på Brann 2 som fikk prøve seg på A-laget. Også fikk jeg og Kristoffer Larsen tilbud om proffkontrakt i mai 2011. Da fikk jeg trene regelmessig med A-laget. Det tror jeg var avgjørende for at jeg tok steget.

Samme år som Barmen skrev proffkontrakt med Brann spilte han to kamper i eliteserien. Allerede våren etter etablerte Barmen seg på laget. På snau to år hadde Branns midtbanegeneral gått fra å være en juniorspiller et stykke bak de beste til å starte kamper for Branns A-lag.

Nedturen som kom

Men Brann-karrieren til Kristoffer Barmen gikk ikke knirkefritt. Etter hvert mistet talentet plassen på laget. Rikard Norling ga imidlertid Barmen, som hadde blitt 21 år, mye tillitt i 2014. Sesongen som endte med nedrykk.

– Jeg fikk spille mye i 2014,men sesongen endte jo katastrofalt. Det var en lang periode hvor jeg ikke klarte å score uansett hvor mange sjanser jeg fikk. Tror jeg hadde seks stangskudd i 2014, men bare ett mål. Det var en utrolig tung sesong, husker Barmen. 

Men Branns midtbanegeneral skulle slå tilbake, slik han alltid har gjort i Brann-karrieren. I 2015 ble han særdeles sentral da Brann sikret seg opprykket. I de avgjørende kampene mot Bryne og Kristiansund var han iskald foran ellevemeteren og sørget for Brann-seier. Mannen som bommet på «alt» i 2014 ble den som var kaldest i hodet da det gjaldt som mest.

– Jeg har egentlig vært en underdog gjennom hele karrieren, og det fungerer helt fint for meg. Det å kunne å være i en angrepsposisjon, å slå tilbake nedenfra ser jeg på som en fordel. Å havne på benken motiverer bare meg til å trene hardere og komme tilbake som en bedre spiller.

Fant favorittlaget sitt på FIFA

Mange fotballspillere har favorittlag i de fire største ligaene i Europa. Dette gjelder ikke Kristoffer Barmen. Hans favorittlag er Dagenham & Redbridge og spiller på nivå fem i England. Klubben holder til i Nord-London og hadde sin beste sesong i 2010-2011-sesongen da de var helt oppe i League One.  

Barmen avslører at det ikke alltid er like lett å følge med på laget.

– Før kunne man finne oppdateringer om dem i en nyhetsstrøm på nettet, og det hendte faktisk at man kunne fått sett dem live på TV. Nå er det ingenting, sier Barmen og ler. 

27-åringen har alltid vært fascinert av engelsk fotball og er mer interessert i Championship og League One enn spansk og tysk fotball. Men at valget av favorittlag landet på Dagenham & Redbridge er mer tilfeldig.

– Alle i kompisgjengen skulle velge et lag fra lavere divisjoner i England. Jeg spilte med Dagenham & Redbridge på FIFA og valgte derfor dem som favorittlag.

Livet etter fotballkarrieren

Kristoffer Barmen skulle opprinnelig trene Paradis i 5. divisjon. Siden koronautbruddet har breddefotballen stoppet opp. Han fikk dermed ikke sjansen til å sette i gang.

– Det var synd. Jeg hadde håpet å bruke dette året til å se om dette var noe som ga mersmak. Det skulle bli mitt første møte med treneryrket. Jeg synes det er spennende, men jeg trenger mer kjennskap til hvordan det faktisk er å være trener før jeg bestemmer meg for om det er noe jeg ønsker å satse på.

Trenervirksomhet er ikke det eneste Barmen har syslet med den siste tiden. Han er fast medlem i Eurosport sitt program «Spillerrådet», og har kommentert snooker på samme kanal. Men foreløpig har Barmen ingen planer om en karriere i media.

– Tidligere tenkte jeg at det kunne vært spennende å få prøvd noe helt annet når jeg er ferdig med fotballen. Nå som jeg har lært så mye om fotball at det kunne vært spennende å se om det er noe jeg kan bruke i livet etter at den aktive karrieren er over, avslutter Barmen.