– Spillerne kommer inn som barn, og de som er med hele veien er voksne når de går videre. Det er noe av det gøyeste med jobben, at man får følge dem gjennom så mange og viktige faser i livet. Det er vel så viktig å utvikle dem som mennesker, som det er å utvikle dem som keepere, sier Bartosz Deregowski. 

I Brann-Akademiet jobber man systematisk med å utvikle fremtidens fotballspillere. Her skal vi sette fokus på hvordan det jobbes med spillerutvikling for keepere. 

Hvordan Branns keepertrener i akademiet jobber kommer vi tilbake til, men først er det tid for å bli bedre kjent med den høyreiste polakken. 

Til Brann ved en tilfeldighet

Deregowski er 38 år, og kommer fra den polske byen Wiecbork som har i underkant av 6000 innbyggere. Aldri hørt om? Det er forståelig. Det er ikke Polens mest kjente by. Men den ligger drøye 20 mil sørvest for Gdansk, som nok flere har hørt om. 

Til Norge kom han tilbake i 2010. Da bosatte han seg i Sogndal og Årdal, der han trente en del med tidligere Brann-keeper Piotr Leciejewski, og spilte kamper for Årdal FK. Etter tiden Årdal gikk veien videre til Brumunddal og et par sesonger i 2. divisjon, før han endte opp i Bergen. 

Der spilte han for flere klubber, blant annet Arna-Bjørnar. Der stiftet han bekjentskap med Morten Kalvenes, som var trener for Toppserie-laget. 

– Laget jeg spilte for trente bare to til tre ganger i uken, så da trente jeg for meg selv. Jeg spurte derfor Morten om jeg kunne trene med dem for å få ekstra trening, og da spurte han om jeg også kunne trene keeperne deres samtidig, sier Deregowski. 

Kalvenes gikk senere til Brann, der han tok over som trener for Brann 2 og var hovedtrener i 2017 og 2018. 

– Da spurte han meg om jeg ville komme for å trene litt med Brann 2, men også trene keeperne der. Det var slik jeg endte opp i Brann, og siden har jeg vært der. Jeg hadde aldri endt opp i Brann uten Morten, sier Deregowski. 

Og for dem som fortsatt måtte lure. Morten Kalvenes er den samme Morten Kalvenes som er assistenttrener i Bodø/Glimt og bror til nåværende daglig leder i Brann, Christian Kalvenes. 

Lenge med spillerne

I Brann-Akademiet er det for tiden flere lag, blant annet G15, G17 og G19/Brann 2. Alle de lagene har forskjellige trenere, men én trener følger spillerne fra de kommer inn i Brann-Akademiet og hele veien. Det er Deregowski. 

– Noen kommer inn så tidlig som i 11-12-årsalderen. Andre når de er 14-15, men jeg er med de samme keeperne selv om de går opp fra for eksempel fra G17 til Brann 2, sier han. 

Og akkurat dette trekker han frem som en viktig trivselsfaktor i jobben.

– Når de yngste keeperne kommer inn til oss er det barn som kommer inn. De som er i akademiet gjennom mange år skal ikke bare utvikle seg som fotballspillere. De går fra å være barn til å bli ungdommer og voksne. I keeper-teamet er vi en mindre gjeng, og vi kommer veldig tett på hverandre. Det er kjekt å følge dem gjennom de forskjellige fasene i livet, sier han. 

• Saken fortsetter under bildet. 

Den moderne keeperen

38-åringen har den høyeste utdanningen keepertrenere kan ha, som er UEFA Keepertrener A-lisens. Vel så viktig, mener han, er det å reise rundt å besøk store klubber ute i verden. 

– Jeg har besøkt keepertrenere i flere store klubber i Europa. I tillegg til trenerkursene er det viktig å møte andre keepertrenere for å utvikle seg, hente inspirasjon, kanskje få noen nye tanker og reflektere, sier han. 

For fotballen er stadig i utvikling, og kanskje keeperrollen spesielt. For yngre lesere er det kanskje rart å lese, men da Deregowski var ung og ambisiøs keeper kunne man som forsvarsspiller spille ballen tilbake til keeper og keeper kunne plukke den opp med hendene. 

Nå fungerer keeperen som en ekstra utespiller i det oppbyggende angrepsspillet til de aller fleste lag, og det stilles større krav til at keeperne skal være god med ballen i beina. 

Slik jobber man med keepere i Brann-Akademiet

For å tilpasse seg utviklingen, har Brann-Akademiet planverk for utviklingsløpet til alle spillere. Der er keeperne ingen unntak. 

Noe av det aller viktigste: 

– Alle trenerne planlegger treningene for hele uken sammen. På den måten kan jeg som keepertrener legge opp keeper-delen av øktene, slik at de er relevante for resten av treningen med laget, sier han. 

I planverket for utvikling av keepere er det delt inn i to hovedkategorier som omhandler keeperens rolle både defensivt og offensivt. Innen for disse to er det underkategorier. I korte trekk ser det slik ut. 

Nøkkelelementer - defensivt: 

• Skuddstopping.
• Feltarbeid. 
• Én mot én. 
• Kontrollere bakrom (lite og stort bakrom).
• «Cutbacks». (Der angrepsspillere kommer til kortlinjen og slår ballen utover i feltet.) 

Nøkkelelementer - offensivt: 

• Bearbeiding. Situasjoner der keeper har fått ballen spilt tilbake og ikke kan plukke den opp med hendene, og blir satt under press. 
• Distribusjon. Situasjoner der keeper har kontroll og har ballen i hendene. Utspark, utkast etc. 

– Innenfor disse områdene jobber vi med øvelser i de tre fasene vi kaller isolert, halv-isolert og kompleks, sier Deregowski. 

For å forklare hva som menes med de tre fasene, kan man gjøre en enkel forklaring slik: 

Isolert skuddstopping: 

• Keeper vet til hvilken side skuddet kommer, og om det kommer høyt eller lavt. Disse øvelsene er primært teknikk-øvelser. 

Halvisolert skuddstopping: 

• Keeper vet til hvilken side skuddet kommer, men ikke om det kommer høyt eller lavt. For å trene opp keeperferdigheter. 

Kompleks skuddstopping: 

• Keeper vet ikke hvilken side skuddet kommer til, ei heller om skuddet er lavt eller høyt. 

– Hvor mye av de forskjellige fasene man bruker, avhenger av den enkelte keepers nivå og hvor de er i utviklingen, sier Deregowski. 

I tillegg til å ha ansvaret for keeperne i Brann-Akademiet, er han også ansvarlig for opplegget til de unge keeperne som er med i Kniksen-Akademiet. 

I Brann-Akademiet er det for tiden tre keepere som representerer forskjellige aldersbestemte landslag. Det er Martin Børsheim (G18), Mathias Klausen (G16) og Borys Olszewski (G15). 

– Det som er viktig, både for dem og andre unge spillere, er å være tålmodige og stole på opplegget. Noen utvikler seg fort, andre trenger mer tid. Noen vil komme seg opp til A-laget, noen måtte ta andre veier inn i toppfotballen og andre vil ikke komme gjennom nåløyet. Men vi jobber med å utvikle både fotballspillere og mennesker, så det arbeidet som legges ned vil være nyttig senere i livet uansett hvor man ender opp, avslutter han.