– Kjære alle med hjertet i Brann 

Søndagens kamp var skikkelig kjip. Ikke bare tapte vi på banen, men det føltes som om vi også tapte på tribunen. Jeg vet at det ikke bare var jeg som opplevde det slik. Liknende tilbakemeldinger har vi fått fra folk på alle fire tribuner. Det gjør at vi er nødt til å spørre oss selv: Er dette slik vi vil ha det? 

På vårt beste, skaper 17 500 tilskuere på Brann Stadion en unik atmosfære. Da har vi den 12. mann. En ekstra kraft som fyller våre spillere med energi, ærgjerrighet og vinnervilje. 

Den kraften har vi ikke fått ut så langt i serien. 

Det er få øyeblikk der hele stadion synger sammen. I stedet hører vi piping og motrop supportergruppene imellom. Når stemningen mellom grupperingene oppleves som så dårlig, drar den med seg resten av Stadion. Det blir passivt. Det blir stille. 

Hele klubben ønsker at det skal koke på Brann Stadion. Vi drømmer om en rød vegg som skaper frykt hos motstanderlaget. Den drømmen føles langt unna slik det er nå. 

Årsmøtet har vedtatt at klubben ikke skal regulere spørsmålet om tromme, da man ikke ønsker å regulere utviklingen av tribunekulturen. Det betyr ikke at vi som jobber i Brann ikke er opptatt av dette spørsmålet. Tvert imot. 

Klubben har lagt til rette for, og selv tatt initiativ til, samtaler mellom representanter for ulike supportergrupper og medlemmer av klubben. Vi håper man sammen kan finne en løsning på denne vanskelige saken. For akkurat nå er vi alle tapere. 

Det engasjementet dere viser for Brann er en styrke. Det er få klubber som har supportere som bryr seg så mye. Jeg håper at alle som har ulike syn på tribunekultur kan respektere hverandre, og bruke energien på å støtte laget. 

Til alle dere som går på Stadion: Jeg håper dere vil møte opp på neste kamp, støtte laget og lage et sinnsykt kok! 

Byen e’ laget, Bergen e’ Brann!