Kapteinens sesongoppsummering

• Intervju og tekst av Øivind Andersen. 

Fredrik Pallesen Knudsen tok seg tid til en god prat om året som er gått, før laget tok juleferie. Han synes høydepunktene har vært mange i løpet av året, og at Europa-deltakelsen har gitt laget mye. Selv om de alle er skuffet over at medaljen glapp på slutten, ser han frem til 2026 med overbevisning om at Brann er bedre forberedt til å ta nye steg nå enn de var for et år siden….

– Eirik Horneland hadde akkurat takket for seg som trener, og tok med seg Hassan El Fakiri til Frankrike, og etter hvert forlot også Erik Huseklepp trener-teamet etter eget ønske. Det var kanskje en litt usikker og brokete start på året, Fredrik ?

– Ja, det var en litt usikker tid vi møtte da, og vi hadde mange skadet. Da vi møtte i januar var vi 11-12 mann på trening, resten var i gymmen. Det var Huse som styrte de treningene. Litt usikkerhet og uro følte vi på rundt hvem som kom inn. Men så kom jo Freyr (Alexandersson), Jonathan (Hartmann), Thomas (Kjærbye) inn og Håvard (Thunes Lilletvedt, analytiker)  også, og de satte sitt preg på Brann fra starten av, og jeg syns det var en god match. Litt redd for store endringer var vi nok da på det tidspunktet, men jeg syns Freyr og teamet har klart å bevare identiteten til Brann, og samtidig utviklet det på en god måte, sier kapteinen. 

– Hvordan ble sesongoppkjøringen?

– I januar ble det en treningsleir på Marbella, hvor vi fikk jobbet godt. En fin leir, og vi ble godt kjent med trenerteamet og de med oss selvsagt, og så var det tre treningskamper i Åsane som vi vant, og vi så frem til Eliteserie-starten med optimisme. 

Den første delen av sesongen

Og det skulle begynne på tøffeste mulig vi i Fredrikstad som de fleste husker. Men deretter skulle Brann slå kraftig tilbake med en fin seiersrekke på 5 seriekamper, og også seier i 2 cupkamper. 

– Vi følte oss veldig klare, og ville starte på en god måte, men det ble en trøkk i Fredrikstad ja. Vi ga dem for mye dødballer rett og slett, og de utspilte oss med sin kyniske stil, som vi ikke håndterte, selv om vi var forberedt på det.  De er et godt hjemmelag og de spiller litt annerledes enn resten av lagene gjør, og håndterer man ikke dødballer og innkast er det vanskelig å ta poeng i Fredrikstad. Men selv om inngangen, og given var god på forhånd, så var det bare vår egen feil at vi tapte.  Så vi ble jo litt frustrert etter den mot FFK, og hadde en god prat etter det sammen, hele laget. Deretter slår vi Tromsø, Strømsgodset to ganger, Bryne og Vålerengen. Det var tette kamper alt det der, men vi klarte å bikke de i vår favør, og i den perioden fikk vi brukt troppen godt husker jeg. Det var mange innbyttere som kom inn og endret kampbildet. Så vi har gjennom sesongen hatt en god tropp der mange har fått spilletid.

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter flere strake seire på rad i serien ble det en nedtur med utslag fra cupen på Bryne, og hjemme mot Molde tapte Brann 3–0 etter å ha dominert stort. 

– Det var en periode som ikke fløt så godt. Sånn er jo fotball, periodevis får man jo ikke de resultatene man ønsker, men det som er fint hos oss er at vi jakter gode resultater over tid, og da er det viktig at vi fokuserer på å gjøre de dårlige periodene kortest mulig. 

Mistet flere kamper 

Men Branns kaptein var selv skadet og ute i perioden slutten av mai til slutten av juli.  I to måneder var faktisk Pallesen ute av spill. 

– Jeg hadde en hjernerystelse først der, og så ødela jeg kneet mitt, så det ble en lengre periode ute for meg der.  Det er jo alltid kjipt å være skadet, men man prøver å bruke periodene så godt som mulig, og støtte laget og teamet på samme måte med energi som jeg ville gjort om jeg spilte også. Det var en litt ny erfaring, for jeg har vært heldig i min Brann-karriere med lite skader, men i år har det vært litt for mye av det. Slagskader, som jeg egentlig ikke kunne gjort så mye med, sier han. 

Sommerkampene til Brann i Eliteserien ble heller ingen rekke med gode resultater. Bare uavgjort på Hamar, og tap på Ekebergsletten for KFUM i Sydenvarme.

Men Viking hjemme ble 3–1, midt i ferietiden, og det må da ha vært et stort høydepunkt?

– Ja, absolutt! Av hjemmekampene er nok det et av årets høydepunkt med fullt stadion og flott vær og kun ett lag på banen, så det var en god prestasjon av oss.  0–2 på en varm dag i Oslo, jeg var fortsatt skadet og satt hjemme og så på TV, og det var jo frustrerende.  Alt i alt så har vi perioder vi ikke tar nok poeng.

Men så skulle Brann slå kraftig tilbake etter det med sterke borteseire mot Sarpsborg og Tromsø, og da var også Fredrik tilbake på banen.

– Ja det var jeg, og da var vi på rett kjøl igjen. Vi ser jo at denne sesong er lang, vi spiller nesten fra mars til nå i januar.  Det har kanskje svingt litt for mye. Men et snitt poengsum på 1,8 til 1,9 er godt det, men det er ikke godt nok til å slå de som er kommet over oss.

Europa-kok

På sensommeren og tidlig høst, da er europacup-kvalifiseringen begynt, og Brann klarte å prestere bra i eliteserien etter disse, og vinner de fleste kampene.

– Mange lar seg imponere over at dere presterer og vinner selv om det er lite hvile ?

– Ja, da føler jeg vi er kommet inn i en fin rytme, og at troppen er solid og sterk. Vi har mange strenger å spille på. Og vi er sulteforet på Europa-gruppespill uansett hvor vi ville havne. Og så handler det om mentalitet, om også å mobilisere inn mot Eliteserie-kampene, etter mange tøffe kamper, og der er det også noe å ta lærdom av til neste år, hvis vi vil kjempe helt oppe i toppen.

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Mjøndalen-seier borte i cupen ble det også. Et sted som er et velkjent spøkelses-sted for Brann å komme.

– Var det spesielt deilig for deg, som har mange dårlige opplevelser der? 

– Hehe, ja det er alltid deilig å slå Mjøndalen. Det gikk mange år før jeg var med å slå dem, selv om første gangen var med Haugesund.

– Så må vi få høre litt om restitusjons-fokus i perioden fra sensommer og helt til nå. Det er jo nytt for dere med så mange kamper, og er for eksempel isbading noe nytt dere gjør her, og hva ellers fokuseres det på?

– Nei, det er mange som har drevet med isbading lenge, men personlig driver jeg ikke med det. Men vi har mange spesialister på den biten. Men de fleste har nå fått god kunnskap om hvordan de skal få restituert seg godt. Og det er noe Thomas Kjærbye  er kommet inn for å optimalisere, og vi har også Håvard, som er ernæringsfysiolog, som jobber tett med oss på hvordan vi skal spise og drikke nok og riktig mellom alle disse tette kampene.

Så er vi kommet til oktober, og da virker slitasjen å ha kommet, med en svak kamp i Stavanger. Etter tapet der reiser man seg imidlertid nok en gang med seire mot Haugesund og RBK borte, og også hjemme mot Rangers imellom dem.

– Vi var veldig dårlig mot Viking borte. Og det er der de edleste medaljene begynner å glippe. Hadde vi vunnet der er vi jo faktisk i gullkampen. Og jeg tror også mye godt hadde kommet ut av det senere også, med at vi hadde fått en boost inn mot siste perioden av sesongen. Men vi fikk et tøft slag der, vi merket at de var hvassere enn oss, og vi kom oss ikke ut av det tøffe trøkket de hadde på oss. Viking har absolutt vært gode de i år, men jeg føler ikke at vi er langt unna, selv med den enkelt-prestasjonen. Vi var lenge tett på dem.  Men så fikk vi et løft etterpå der. Hvis du ser på toppkamper i år har vi tatt seks poeng mot Tromsø, tre mot Viking, men ni avgitt mot Viking og Bodø/Glimt, og det er ikke godt nok. Vi bør ligge på en høyere prosent der.

Avslutningen 

Men så får Fredrik en stygg smell i skulderen i kampen mot RBK på Lerkendal og må ut tidlig. Selv om Brann vant kampen må han igjen stå over en del kamper i innspurten av sesongen.

– Jeg følte jeg var inne i en god flyt. Laget også, men så går det 15-20 minutter der og så er man satt ut igjen. Men jeg synes jeg har klart å bidra på en god måte, og kom meg raskest mulig tilbake. Men så når jeg ser oss mot Bodø/Glimt hjemme, så føler jeg med det tapet der at sesongen vippes litt i feil retning. Vi leverte en fantastisk førsteomgang, og vi var det beste laget totalt sett mot Glimt, men så er det enkelt-situasjoner vi taper, og de klarer å utnytte våre feil i større grad enn vi klarer motsatt.

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Bronsen var innen rekkevidde, men Brann tapte på Bryne, og i Molde, samt uavgjort hjemme mot KFUM,. Da hjalp det ikke med seier i siste kamp mot Ham-Kam, og bronsen gikk til Tromsø. 

– Da er det en slitasje i troppen, som gjør at det vi hadde tidligere med å kunne gjøre gode bytter og å endre kampbildet, med en bred nok tropp, er en verdi som er litt vekke. Vi har for mange skader, og i tillegg er det kampbelastningen. Men det er viktig for meg å påpeke at dette er ikke bortforklaringer. Dette er noe vi står i så godt vi kan, og dette er nye erfaringer på løpende bånd. Og jeg tror SK Brann står mye sterkere rustet til 2026 enn vi var foran dette året.

Tilbake til Europa

Så tilbake til europacup-året. Om sommeren så vant Brann to av tre dobbeltoppgjør, og tapte kun mot Salzburg.

– Men alt i alt fornøyd med å nå Europa-League, var dere vel alle?

– Ja, veldig fornøyd. Vi hadde kvalifisert for Europa seriespill, for første gang på 18 år for Brann. Og det er en barriere å bryte som er utrolig å være med på!  Det er fotball man vil spille, og på det høyest mulige nivået, så vi må klare å gjenskape prestasjoner over tid så det blir mer av dette.  Salzburg tror jeg faktisk vi hadde vært bedre enn hvis vi hadde møtt dem på et senere tidspunkt, slik begge lag gikk utover høsten. Og den erfaringen med at vi har hatt Europa-kvaliker også de tidligere årene nå, det gir oss mye. Vi ser at vi er et mer voksent lag som spiller, og vi leverer en god kamp borte mot Häcken, som gjør at vi kan spille mer på resultat hjemme. Selv om det ble en nervepirrende kamp og de fikk 0–1. Deretter reiste vi til Larnaca med senkede skuldre, etter at vi slo dem først 2–1 hjemme med en fantastisk ramme rundt, hvor vi snur 0–1 til 2–1. Og vi reiste ned der med visshet om at vi er i et gruppespill uansett, og så bare feier vi de av banen og det var en fantastisk følelse!  

• Artikkelen fortsetter under bildet.

På sine fem første kamper i seriespillet i Europa League vant Brann begge sine hjemmekamper, spilte to uavgjort borte og tapte bare mot Lille. I den sjette kampen, som var hjemme mot Fenerbahce fikk Brann det tøft med én mann mindre i store deler av kampen. 

Likevel har Europa-høsten vært over all forventning. 

– Jeg syns vi har vist at vi hører hjemme på dette nivået. Vi var spente før den første kampen mot Lille. På hvor vi var med tanke på nivået. Er vi nær disse stjernene her eller langt unna? Og det synes jeg vi viste fra start av at vi var nære, og jeg synes vi fortjente poeng i Lille også. Men vi har fått med oss åtte poeng, og det har vært gode, voksne prestasjoner av oss. Høydepunktene er jo hjemmekampene, hvor vi har slått både Utrecht og Rangers, og det har vært veldig stort for både meg og laget. Og supporterne! For kampene er jo utsolgt på minutter.

– Det var heller aldri sånn før at E-cup automatisk betydde fullt tribuner, så det må jo være en enorm tid å spille for Brann?

– Helt enormt! Vi er en klubb i utvikling, og masse spillere på laget er i riktig retning, og man har fått kjenne på ekstra utvikling her. Så det å få være med på dette er helt enestående. Og litt surrealistisk må jeg si for meg å være her å spille Europa League for Brann. Det hadde jeg ikke tenkt da jeg var her i 2021, og spilte mot Jerv og vi rykket ned…

Det som kommer

I vinter skal Brann å flere treningsleire i Spania og ha mindre ferie enn vanlig.

– Hvordan føles det så med to gjenstående europa-kamper i januar, er det som denne sesongens siste to, eller starten på neste sesong?

– Ser på det som neste sesongs åpning. Fenerbahce var punktum for 2025, og så blir det en kortere ferie, men ikke helt det heller, for vi må trene godt da også, så vi er rustet til kampene 22. og 29. januar. Vi møtes igjen etter juleferien 3.januar, og reiser sydpå den 6.Januar. Så det blir litt juleferie, og det blir deilig og godt å koble av litt. Men det går nok bare en ukes tid før jeg samler guttene sammen til litt fotball på fritiden.

– Så får vi oppsummere litt da, tilslutt. Hva er da kaptein Pallesens beste og verste minnene fra 2025 ?

– Det beste var å kvalifisere for Europa-League. Larnaca borte, de får rødt kort, og vi scorer direkte etterpå, og så har vi full kontroll på kampen, og scorer flere mål i den forløsningen, og stemningen er bare veldig god. Men det er litt vanskelig for det har vært mange store øyeblikk, det har skjedd store ting. Viking hjemme såklart, Rangers hjemme, Utrecht hjemme.  Når det gjelder bunnpunktet må det være Viking borte, og gjerne også Molde hjemme da.

– Og hvis vi ber om en kort oppsummering av sesongen i eget hodet, hvordan ser så den ut?

– Det er en god følelse. Selv om det selvsagt var skuffende å ikke ta medalje da vi hadde den så lenge, men det må og skal vi lære av. Og jeg synes Europa League er en fantastisk arena for oss å være og vise seg frem i. Og så ønsker vi selvsagt å avansere, det er jo ambisjonen nå fremover mot januar og det vil vi trene og jobbe hardt for. Og jeg føler meg trygg på at vi, som sagt, er bedre forberedt til 2026 enn vi var til 25.

Da høres det jo ut som kapteinen ser frem til sesongen 2026. Da kommer det først mer Europa-League, så cup i Tromsdalen, og mulig vei mot ny cupfinale.  Så kommer Eliteserien og ny kvalifisering til Europa.

– Målsetningen er vel å komme seg opp på medalje-plass igjen?

-Ja, selvfølgelig! Vi skal opp å kjempe om topp-plasseringen. Det er det vi jobber for hver eneste dag. At vi en dag skal stå på toppen av Eliteserien og ta pokalen. Men det krever mye å gjøre det, og det å kunne si det, det synes jeg er innenfor nå, slik posisjon klubben er kommet i, og at vi bør ha ambisjoner om det. Nå har vi stabilisert Brann på en god plass, og vi er klare for å ta det neste steget.  Kulturen her er skikkelig god nå, men det går selvfølgelig ikke av seg selv.

– Da må vi helt til slutt bare få høre hvordan Fredrik planlegger å feire jul ?

– I år blir det jul i Haugesund. Min forlovede er derfra, og jeg traff henne da jeg spilte der. Så da skal vi ned der å feire med besteforeldre, og kusine/fettere til mine barn, og jeg gleder meg veldig til det. Og så blir det romjul i Bergen, og da håper jeg på snø så vi kan ake litt, lage snømenn og koble helt ut med barna fra morgen til kveld. Det gleder jeg meg til.

Da ønsker vi Fredrik Pallesen Knudsen med familie, hele Brann-laget, og alle supportere en riktig god jul!