Fotballen har plass til alle
Søndag markerer vi pride under kampen mot Rosenborg. I dette blogginnlegget forteller talsmann i Norsk Supporterallianse, Gjert Moldestad, om viktigheten rundt markeringen i norsk fotball.
Denne uken har du kanskje sett et regnbuefarget cornerflagg eller kapteinsbind når du har sett på Eliteserien. Eller kanskje klubben din har en logo i regnbuens farger. Jeg håper du vet at dette er viktig, og at man gjør det med god grunn. For det handler om at alle skal være velkommen i fotballen.
Synlige markeringer som regnbueflagg og klare retningslinjer som regler mot homohets, er en essensiell del av det arbeidet. I mange år har fotballen vært livredd for regnbuer, og knapt snakket om homofobi, nå er det bra at vi endelig er i gang.
For dessverre så føler ikke alle seg velkommen. På øverste nivå i herrefotballen så er det fortsatt sånn at om man liker noen av samme kjønn så tør man ikke å fortelle det til andre. Det finnes ikke en eneste toppspiller her i landet som våger å være åpen om sin legning. Det gjelder faktisk de aller fleste ligaer i verden. Jeg er også redd for at unge talenter som er homofil velger vekk fotballen fordi det er vanskelig å kombinere med toppfotball. Å skulle bære på en så stor hemmelighet helt til man legger skoene på hyllen er nok mer en noen er villig til å ofre.
Jeg har hørt noen mener at markeringer med regnbueflagg og lignende ikke ikke hører hjemme i fotballen, at dette er politikk. Men når fotballen er en plass hvor ikke alle føler seg velkommen, er det ikke da først og fremst fotballen som har et ansvar å løse dette? Er det ikke fotballen selv som må jobbe med å bli mer åpen og inkluderende? Selvsagt har fotballen et ansvar her, og det ansvaret må de ta.
Hvis ikke fotballen skal ta en aktiv rolle i å vise at den er et sted for alle, hvem skal gjøre det da?
Spør du meg så er det ikke politikk å gi grei beskjed om at fotballfamilien skal ha plass til alle. Alle uansett hvem de er, hvem de tror på, hvem de blir glad i, hvor de kommer fra eller hvilken hudfarge de har.
Men i fotballen har vi fortsatt en del å gå på. Hvorfor det, og hva kan vi gjøre?
Jeg tror det er flere grunner til det, men den aller viktigste grunnen er at fotballen ikke har tatt dette temaet på alvor. Selv om det har vært en positiv utvikling de siste årene, og selv om man har snakket mer om temaet så tør jeg å påstå at homofili fortsatt er tabu i toppfotballen for herrer.
Derfor må det jobbes videre med og derfor må vi som er glad i fotball bidra. For ansvaret ligger hos oss alle, men jeg tror nøkkelen ligger hos fotballspillerne.
For det er spillerne som er heltene og forbildene. Det er spillerene de unge ser opp til og hører på. Det er spillerne som er fansens favoritter. Når en spiller sier at noe ikke er greit, da lytter folk. Hvis en spiller står opp mot hets, da våger andre å gjøre det samme.
Derfor håper jeg at spillere her hjemme og i andre ligaer i enda større grad tør å si i fra og at man tør å bruke stemmen sin.
Som Brannsupporter gleder det meg at Brann allerede gjør mye. Brann har vært tidlig ute og veldig tydelig på at klubben skal ha plass til alle. Brann har også ved flere anledninger stilt opp i kampanjer, deltatt i Pride, hatt foredrag om temaet, markert med regnbuefargede kapteinsbind og cornerflagg.
Brann har på mange måter vært pionerer i dette arbeidet og det gleder meg. Det er også kjekt å se at blant Branns supportere så har det kommet flere initiativ til hvordan fotballen kan gjøre mer. Man har også vært klar og tydelig når man sier at homohets ikke hører hjemme på våre tribuner. For meg som har Brann i mitt hjerte gjør det meg stolt at Brann virkelig tar sitt samfunnsansvar. For dette er arbeid alle må ta del i og fortsette med.
Jeg er utrolig glad i fotball og jeg håper at alle som har lyst kan få lov å være det samme. Vi skal ha plass til alle i fotballfamilien #FotballForAlle
– Av Gjert Moldestad.
