Bismar: - Derfor snakket jeg ikke

- Jeg viser hvem jeg er gjennom måten jeg spiller på, ikke måten jeg snakker på.

Annonse:

Slik oppsummerer Bismar Acosta en intens uke. Den begynte med selvmålet i Drammen og ble avsluttet med matchvinner-scoring syv minutter på overtid mot Kristiansund seks dager senere.

Acosta ble ukens Brann-spiller på godt og vondt. Selv sitter han tilbake med masse følelser, mest gode, og først og fremst fordi han føler en helt spesiell støtte fra supporterne.

Flere årsaker til nekten

- Jeg følte varmen fra supporterne etter kampen i Drammen. De støttet meg. Det er derfor jeg respekterer dem og prøver å gjengjelde følelsene. Fansen betyr mye for oss, understreker han.

Han har spesielt merket seg at noen har et costarikansk flagg med på kamp.

- Sånt betyr mye. Det gir meg styrke å vite at de er på mitt lag, forteller han.

Bismar er helt bevisst når han velger å snakke med Brann.no, klubbens egen hjemmeside, om hvordan den siste uken han vært. Han har ikke vekslet et eneste ord med pressen i mixed zone etter de to siste kampene, men angrer ikke på det.

Det er ikke én årsak, men flere:

  • Kulturforskjeller
  • Språk
  • Følelser
  • Manglende tillit

Store kulturforskjeller

- Der jeg kommer fra er vi ikke vant vant til å måtte forklare alt i media bare minutter etter at det har skjedd. Hvis man lager selvmål eller gjør en stor tabbe reagerer supporterne med sinne. De står kanskje og venter ute i gaten når man kommer kjørende, tvinger deg ut av bilen. Noen kaster stein eller skjeller deg ut.

- Vi lærte oss hvordan vi skal unngå slike situasjoner. Det er vanskelig å endre måten å tenke på, forteller han.

Saken fortsetter under bildet:

Acosta sin løsning er å si minst mulig, trekke hetten over hodet og lukke seg inne med sine egne tanker til det blåser over.

- Etter kampen i Drammen følte jeg meg ille selv om det ble 1-1. Men selvsagt, jeg forsøkte å tenke positivt. Jeg har alltid vært sterk mentalt, så jeg jobbet med tankene mine. Det er ikke sånn at jeg tenkte å kaste inn håndkleet eller noe.

- En tabbe er ikke ensbetydende med at jeg er en dårlig spiller. Jeg forsøkte å tenke på ting jeg hadde gjort bra i kampen også, forteller han.

Kaptein Vito Wormgoor gikk ut i media og støttet Bismar. Han merket seg det:

- Det er alltid godt når kapteinen viser sin støtte. Det var en fin gest fra Vito. Men ikke bare fra ham, hele laget har støttet meg, sier han takknemlig.

Språklig barriere

Bismar Acosta snakker spansk med tolkehjelp fra trener Manu Torres når Brann.no intervjuer ham. Han snakker to-tre minutter sammenhengende på hvert spørsmål, totalt ulikt den Acosta journalistene møter når de snakker engelsk med ham.

- Det er lettere for meg å forklare ting på spansk når det er masse følelser inne i bildet like etter en kamp, innrømmer han.

Følelsesladd etter kampen

Enkelte spillere kan stå en time i mixed zone etter et sviende tap og forklare seg for et titalls journalister. Bismar Acosta synes det er vanskelig, og han signaliserer at han neppe klarer å endre seg med det første.

Jeg er ikke i stand til å forklare skikkelig hva jeg tenker og føler. Derfor valgte jeg å holde det for meg selv

— Bismar Acosta

- Jeg er ikke i stand til å forklare skikkelig hva jeg tenker og føler. Derfor valgte jeg å holde det for meg selv, sier han.

Det gjelder ikke minst det som skjedde på søndag da han rettet opp igjen feilen sin ved å bli matchvinner.

- Det er en tynn linje mellom gråt og glede. Å score i det 97. minutt var utrolig. Det var både glede over at jeg scoret uken etter selvmålet, men også en enorm glede over at vi faktisk avgjorde kampen mange minutter på overtid, forteller han.

- Vi fikk også hevn fra 0-4 her i fjor. Alt sinnet som lå der inne ble erstattet med en enorm lykkefølelse. Nesten for godt til å være sant, forteller han.

Da han kom hjem etter kampen, kom følelsene enda sterkere:

- Jeg gikk hjem og fikk roet meg ned. Da kjente jeg en tåre presse på, sier han ærlig.

- Det er derfor fotballen er et sånt nydelig spill, legger han til.

Begrenset tillit til mediene

Etter å ha snakket med media etter fredagstreningen og forsikret at det som skjedde i Drammen var historie, forble han taus igjen på søndagskvelden. Det var ikke planen, innrømmer han.

Acosta innrømmer delvis at pressenekten etter seiersmålet på søndag ble et slags spontan takk for sist. For mens han med glede blir intervjuet av en han kjenner og har tillit til på Brann.no, mistror han motivene til enkelte journalister.

Det er en tynn linje mellom gråt og glede

— Bismar Acosta

Han har selvsagt begrenset innsikt i hva de skriver, men han forstår spørsmålene de stiller ham godt nok til å vite hvor fokuset deres ligger.

- Jeg forstår forventningene om at vi skal stille opp for dem. Men vi forsøker å få til noe her, og jeg skulle ønske vi opplevde at media ønsket at vi skulle lykkes i større grad. Det kunne ført til bedre kommunikasjon mellom oss, mener han.

Han påpeker likevel at han ikke ønsker å innføre noen pressenekt fremover. Han vet at klubben ønsker hans bidrag der også. Han kan uansett ikke love å stille opp neste gang det skjærer seg på banen.

- Jeg viser hvem jeg er gjennom måten jeg spiller på, ikke måten jeg snakker på, svarer han.

- Hørte at de sang

Det er tydeligvis det viktigste for supporterne. Heller en god Acosta enn en pratsom Acosta.

Etter de to siste kampene har de hyllet ham:

- Jeg hørte de sang om meg. Det ga bare enda mer motivasjon da jeg hørte det. Fotballen er altfor vakker til at det negative skal få styre. At man alltid kan få muligheten til å revansjere seg er noe av det jeg liker ved fotballen.

- Jeg jobber hardt hver dag for supporterne, men også for familien min hjemme. Jeg lover å kjempe videre for laget for at vi skal vinne hver eneste kamp, avslutter Brann-stopperen etter en hektisk uke.

Onsdag er han tilbake på treningsfeltet. Og trolig også i presserommet.

Annonse fra Obos-ligaen: