Klokken 04.10 om morgenen 22. mai 2019 nådde Ole-Petter toppen av den 8848 meter høye Mount Everest. Med seg i sekken på turen var Brann-flagget han fikk av Vibeke Johannesen for fire år siden.

Sikte høyere

- Jeg snakket med Vibeke for omtrent fire år siden. Da befant Brann seg i OBOS-ligaen. Derfor tenkte jeg det kunne ha en symbolsk betydning at Brann måtte sikte høyere, noe de gjorde.

Ole-Petter returnerte med Brann-flagget tidligere i sommer, fire år etter Johannesen hadde gitt det vekk.

- Jeg hadde nesten glemt at han hadde fått flagget. Det er utrolig gøy å se at Ole-Petter viser et så stort engasjement for klubben og at han faktisk tar med Brann-flagget til toppen av verdens høyeste fjell. 

Første forsøk i 2015

Første forsøk på å bestige Mount Everest planlagte altså Ole-Petter å gjennomføre våren 2015, men etter en måned måtte han avbryte turen på grunn av dødsskjelvet. Skjelvet og de mange etterskjelvene som fulgte, tok livet av flere tusen mennesker i Nepal. Noen av de døde på veien opp verdens høyeste fjell hvor Ole-Petter også befant seg.

- Jeg var på vei inn i Camp 2 (6400 m.o.h.) da det skjedde. Det var en forferdelig hendelse for Nepal, og ikke minst for familien min som satt hjemme og fulgte med på nyhetene. 

Fire år gikk før han skulle prøve igjen, og denne gangen nådde han toppen: 

- Det tok litt tid før alt klaffet igjen. Det er en fysisk krevende tur å gjennomføre, og det krever en del planlegging. Familiens velsignelse var også viktig.

Og legger til: 

 Motivasjonen for å gå på fjellturer har alltid vært der. Så det stod aldri på det, sier 58-åringen til Brann.no. 

23. mars 2019 startet han på sitt andre forsøk og nesten to måneder senere stod han endelig på verdens høyeste topp. 

Slapp unna "dødskøen"

Grunnet få gode værvindu var det mange fjellklatrere som valgte å klatre mot toppen samtidig, noe som igjen førte til lange køer og flere dødsfall som har vært mye omtalt i media. Selv måtte Ole-Petter vente en liten uke i Base Camp på godt vær før han kunne ta fatt på siste etappe.

- Det var krevende å vente så lenge helt på slutten, da er man sliten og ønsker egentlig bare å bli ferdig. Da vi først kunne gå var jeg førstemann opp i vår ekspedison. Jeg går faktisk fortere enn de fleste, så jeg var på toppen klokken 04.10 om morgenen. Så jeg kom meg faktisk ned igjen før “dødskøen” startet.

- Det var en ubeskrivelig følelse å se soloppgangen fra Mount Everest og ta opp Brann-flagget på toppen der. Det var en fin opplevelse.

Den amerikanske ekspedisjonsgruppen han gikk med skjønte ikke helt hvorfor Ole-Petter valgte å ta med seg et fotball-flagg til toppen av Mount Everest.

- Jeg møtte noen engelskmenn på veien og de hadde større forståelse for relasjonen man har med en fotballklubb, sier han muntert. 

Ole-Petter er selv oppvokst på Slettebakken og har gått på Stadion siden han var en liten guttunge, men de siste ni årene har han bodd og jobbet i Oslo. 

- Jeg har gått på stort sett alle kampene i min oppvekst og tok med ungene mine når de var små. Etter vi flyttet til Oslo har det blitt mindre kamper, men jeg identifiserer meg fortsatt med Brann. 

- Jeg har faktisk en innrammet signert Brann-drakt på kontoret mitt i Oslo, slik at alle som kommer innom ikke er i tvil om at det er en bergenser som jobber der, ler Thunes.

Nå håper han Brann gjør det samme som han, sikter mot toppen og kan nyte en god høstsesong.