Men først – litt fakta, i kortversjon. 

Søndag 1. desember klokken 18.00 møter Brann Viking på Stadion. Det blir den siste for Karadas som Brann-spiller. 

Han debuterte for klubben helt tilbake i 1999 og er en av få som har tre perioder i klubben. Først ble det tre sesonger fra 1999-2002. Da slet Brann tungt økonomisk og Karadas ble solgt til Rosenborg. Etter noen sesonger i Trondheim ble det utenlandsopphold i portugisiske Benfica, og låneopphold i engelske Portsmouth og tyske Kaiserslautern, før han returnerte til Brann i gullsesongen i 2007. 

To år senere, sommeren 2009, ble han solgt fra Brann til tyrkiske Kasimpasa. Etter noen sesonger i Tyrkia kom han tilbake til Norge og Sogndal, før han på nytt ble klar for Brann midtveis i 2014 sesongen. Som kjent rykket Brann ned det året, for å så rykke opp igjen året etter. 

Siden returen i 2014 har Karadas vært i Brann og Brann-karrieren avsluttes søndag 1. desember. I alle fall som spiller. Denne sesongen ble han den syvende spilleren som rundet 250 spilte kamper for Brann.  

• Her finner du billetter til Azar sin avskjedskamp.

Før og etter den siste kampen skal Karadas takkes av på Stadion. Men vi har også tatt kontakt med noen av spillerne han har spilt sammen med i forskjellige perioder i Brann. 

Spillerne er Raymond Kvisvik, Erik Huseklepp, Erlend Hanstveit, Per Ove Ludvigsen, Håkon Opdal, Eirik Bakke, Fredrik Haugen og Hassan El Fakiri. Hva de sier om 38-åringen kan du lese under: 

Raymond Kvisvik

– Azar er hel ved. En mann du kan stole på og vi snakker fremdeles sammen flere ganger i uken. Både om Brann, fotball og alt mulig annet, sier Kvisvik. 

Kvisvik var en etablert spiller i Brann da Karadas var ung og fremadstormende på slutten av 1990-tallet. Som Karadas har Kvisvik en stor stjerne blant Brann sine supportere. 

– Azar er elsket av alle som bryr seg om Brann. Det handler om hvordan han oppfører seg ovenfor fotballfamilien i Brann, supportere og media. Hans spillestil gjør han til en favoritt blant supporterne, han blør for drakta, forklarer Kvisvik om hvorfor Karadas har blitt en supporter-favoritt. 

Han trekker også frem at Karadas har levert godt på banen gjennom sine perioder i Brann, men i starten var både Kvisvik og flere lagkamerater mer «skeptisk».

– Et av de morsomste minnene er fra da Azar var ung og ny i klubben og vi spilte firkant inne på Stadion. Azar var en katastrofe i firkanten og vi alle tenkte det samme, men det var Lars Bakkerud som sa det høyt: «Blir Azar en fotballspiller så legger jeg opp», sier Kvisvik lattermildt. 

Spolier: Dette blir ikke den siste kommentaren om Karadas og spill i firkant! 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Erik Huseklepp

Da Azar Karadas slo gjennom på Brann sitt a-lag var en av hans fremtidige lagkamerater fast invetar på Stadion – som tilskuer. Erik Huseklepp var relativt fersk i Brann-karrieren da Karadas kom tilbake til Brann, midtveis i gullsesongen i 2007. 

– Mitt beste minne med Azar er når vi tok gull sammen i 2007. Umulig å komme utenom det. Det var en fantastisk høst og hele stemningen i byen var bare fullstendig galskap og elektrisk. Jeg og Azar kom også innpå samtidig i kamper for å hjelpe til med å vinne kampen, så vi fikk et tett bånd allerede fra da av, sier Huseklepp. 

Som kantspiller trivdes Huseklepp godt med å ha Karadas i feltet. 

–  Azar er den beste hodespilleren jeg noensinne har spilt med. Jeg kunne bare komme meg rundt på kanten og henge ballen opp i luften så ordnet han resten, sier Huseklepp. 

Og avslutter med: 

– Takk for alle gode stunder, Azar. Du er og vil alltid være en legende i denne byen og i Sportsklubben Brann. 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Erlend Hanstveit

Det er ikke mange spillere gjennom Brann-historien som har flere kamper enn Azar Karadas, men en av dem er Erlend Hanstveit. Og de kjente hverandre godt før begge ble Brann-spillere. 

– Vi spilte sammen på aldersbestemte landslag. Jeg husker godt da jeg først så han på landslagssamling. Han var den eneste på G15-laget med skjeggveks, sier Hanstveit og humrer. 

En ung Hanstveit hadde allerede debutert for Brann da Karadas kom til klubben.

– Vi var veldig uferdige som fotballspillere på den tiden, men han var kanskje litt mer uferdig enn oss andre fotballteknisk. Men på kraft og fysikk var han helt rå, sier Hanstveit. 

Også han var på laget som tok seriegull i 2007. Selv om det har gått 20 år siden han og Karadas var unge talenter i klubben, mener han Karadas er seg selv lik fremdeles. 

– Han er fremdeles den samme skøyeren, men med årene har han fått en ny rolle. Blant annet som mentor for de unge spillerne. Han er utrolig seriøs i treningsarbeidet og går foran med et godt eksempel. Han har en seriøsitet mange kan lære av og hans ferdigheter er så unike at han fremdeles kan komme inn og snu et kampbilde, avslutter Hanstveit. 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Per Ove Ludvigsen

– Jeg husker da han var på vei hit. Ryktet var at det kom en sterk unggutt som var helt rå i vektrommet. Han var langt bedre enn oss som var der på styrke alt fra første dag, men manglet litt på det tekniske. Han var alltid i midten når vi spilte firkant, sier Ludvigsen. 

Da Karadas kom til Brann som tenåring på slutten av 1990-tallet var Ludvigsen sin karriere på vei mot slutten. Han la opp året etter, men var sportssjef da Karadas ble solgt til Rosenborg. 

– Vi måtte selge. Det var tøft, men det var salg eller kroken på døren, sier Ludvigsen. 

Og legger til: 

– For Brann har han betydd enormt mye for garderobekulturen. Han har jobbet knallhardt for å få den karrieren han har hatt og den profesjonaliteten har han videreformidlet til lagkameratene. Så har han blitt utrolig populær blant supporterne. Det er fordi at med Azar er det alltid 100 prosent. Han gjør ingenting halvveis og har vært en rollemodell for andre. 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Håkon Opdal

Den eneste aktive spilleren på dagens Brann-lag som spilte med Karadas i hans tidlige år er keeper Håkon Opdal. 

– Han kom året før meg. Både han og Erlend Hanstveit fikk spille tidlig, og det viste at det var mulig for oss unge å få sjansen om vi var gode nok. Det var en god inspirasjon, sier Opdal. 

Som keeper har Opdal fått bryne seg på Karadas, både på trening og som motspiller. 

– Han er helt enorm på innlegg og alltid en trussel. Han er ikke blant de alle høyeste spissene i serien, men han har en timing og evne til å henge i luften som gjør det ufordrende for oss keepere. 

Neste sesong vil Opdal være den eldste spilleren i Brann-troppen. Denne sesongen har det vært Karadas. 

– Han vil bli savnet på mange områder. Han er en unik type og selv om han alltid er klar for tull og tøys, er han seriøs når han må. Han balanserer det på en veldig fin måte, sier Opdal. 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Hassan El Fakiri

Før 2000-sesongen kom Hassan El Fakiri til Brann fra Lyn. Men allerede før han hadde fått spilt en obligatorisk kamp for Brann var han signert av franske Monaco, og hans første periode i Brann varte bare i seks måneder. Likevel husker han Karadas godt fra den tiden. 

– Azar var en av de første jeg ble kjent med da jeg kom til Brann og Bergen. Han var helt gal på banen, og man følte seg aldri helt trygg i forhold til taklinger og duellspillet hans. I begynnelsen var det det eneste han kunne, han kunne ikke ta imot en ball en gang. Da vi spilte firkant var han for eksempel alltid i midten og løp rundt. Han hadde ekstreme ferdigheter i forhold til hodestyrken og fysikken, mimrer El Fakiri. 

Midtveis i 2000-sesongen ble El Fakiri solgt, men i 2007 kom både han og Karadas tilbake til Brann. En viktig scoring i jakten på seriegullet kom etter et innlegg fra El Fakiri som Karadas skallet i mål, hjemme mot Lyn. 

 – Han hadde alltid godt humør og skapte god stemning i garderoben. Samtidig var han veldig seriøs, og la ned mye arbeid og gjorde alltid som han skulle, sier El Fakiri. 

– Hvordan har han utviklet seg som fotballspiller fra da du først ble kjent med han?

– Nå greier han å ta imot en ball i det minste, det gjorde han ikke før. Da taklet han folk istedenfor slik at spillerne lå strødd på treningsfeltet. Han er mer moden og avslappet, og leser spillet på en helt annen måte. Han har egentlig bare blitt bedre og bedre, spesielt når det kommer til hodestyrken og duellspillet.

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Eirik Bakke

En annen som var med å ta seriegull i 2007 var Eirik Bakke. Sogndølen har bare gode ting å si om sin tidligere lagkamerat. 

– Han er en god fyr og en god kompis. Når jeg tenker på han så tenker jeg vinnerskalle, han gikk først i krigen og ryddet plass for oss andre, sier Bakke. 

Utenom kampene i gullsesongen trekker Bakke frem en treningskamp på Marbella før 2009 sesongen som han husker ekstra godt. 

– Azar hadde vært skadet i en lengre periode og hadde trent mye i styrkerommet. I en kamp mot Austria Wien scoret han tre mål på en omgang, og den råskapen hans i boksen er en ekstremferdighet som han har. Han har aldri vært kjent for tekniske finesser, men han har vist at om man jobber målrettet kan man få en strålende karriere med å dyrke sine beste egenskaper, sier Bakke. 

• Artikkelen fortsetter under bildet.

Fredrik Haugen

Like etter at Azar Karadas og Håkon Opdal rundet 250 kamper for Brann, tidligere i år, fulgte Fredrik Haugen opp. Han ble den åttende spilleren i Branns historie som nådde milepælen, og han ble først lagekamerat med Karadas midtveis i nedrykksåret 2014. 

– Azar er en type spiller som alle klubber trenger. Jeg har aldri møtt noen som er så seriøse i treningsarbeidet og på banen som han, men det er heller ingen som finner på like mye tull. Det er viktig for alle lag å ha en som bidrar slik med humøret, sier Haugen. 

I Brann-garderoben har Haugen og Karadas plass ved siden av hverandre. Neste sesong må Haugen finne seg en ny «sidemann». 

– Det skal gå fint, humrer Haugen, og legger til. 

– Men jeg kommer til å savne han, både seriøsiteten hans og humøret som han bidrar med.