Branns historie

Brann ble stiftet 26. september 1908 på et møte på Johnsens Café, som lå omtrent der Telegrafbygningen ligger i dag. Initiativtaker til møtet var Christen K. Gran, og sammen med ham på møtet var Birger Gjestland, Hans Larsen, Inggard Ellertsen, Hans K. Gran, Lars Gran, Chr. Borch, Erling Lothe, Herman Mathiesen og Sverre Sturlung.

Klubbens navn ble Ski- og Fodboldklubben Brann etter forslag av Birger Gjestland. Hans Larsen ble valgt til klubbens første formann.

Branns første kamp ble spilt 1. januar 1909 (!) mot Bergens Fotballklubb og endte 1-1.

Seier og tap mot SIF

Den første seieren kom på bortebane i august samme år, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3-2 i Stavanger.

Stavanger IF var også motstander da Brann for første gang deltok i NM. 14. september 1913 vant Stavangerlaget 6-4 over NM-debutantene.

1917 var det store gjennombruddsåret for Brann. Klubben gikk helt til finalen i NM, der Sarpsborg vant 4-1. Bjarne Johnsen scoret Branns trøstemål like etter pause. Samme år sikret Brann seg arealer i Fridalen til bygging av Brann Stadion og klubben tok i bruk hytten på Totland. Ski- og fotballklubben fikk også selskap av en ny idrettgren i klubben, da friidrettsavdelingen kom i gang.

Gjennom årenes løp har forøvrig idretter som ishockey, bordtennis og håndball også vært avdelinger i Sportsklubben Brann. Visste du for eksempel at Brann var kretsmester i ishockey i 1922?

På grunn av de nye idrettsgrenene ble Ski- og fodboldklubben Brann til Sportsklubben Brann, et navn som er blitt beholdt til tross for at alle grenene, bortsett fra fotball, etterhvert har forsvunnet fra klubben. Skiavdelingen var den siste som holdt stand, den ble avviklet i 1987.

Under OL i Antwerpen var Brann representert ved fotballspillerne John Johnsen og Sigurd Wathne, og Johan Johansen i lengde.

Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923, og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3-0 i finalen i 1925.

Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etterhvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.

Svak debut i toppserien

Den nye Norgesserien kom i gang i 1937, men Brann markerte seg ikke her før etter krigen. Brann kvalifiserte seg imidlertid til den første Hovedserien i 1948/9, men gleden var kortvarig og Brann endte på sisteplass i sin avdeling. Bare én seier på 14 kamper var fasit, men den seieren fikk innflytelse på mesterskapet  ettersom 3-0 resultatet forhindret Sparta å toppe tabellen!

I 1950 nådde Brann cupfinalen for første gang på 25 år. Fredrikstad vant 3-0. To år senere vant Brann sin avdeling i Hovedserien og møtte Fredrikstad på ny, denne gang i seriefinalen. Nok en gang slo rødbuksene rødtrøyene, nå med 3-1. Like fullt var dette Brann beste innsats i seriespillet.

Utover 50-tallet levde Brann en jojo-tilværelse med en rekke opp- og nedrykk. På slutten av tiåret fostret imidlertid klubben en god juniorgenerasjon, anført av Roald "Kniksen" Jensen. I 1960 debuterte han på landslaget i en alder av 17 år og med Brann var han sterkt delaktig i opprykket til "Maratonserien".

Endelig seriemester!

De to Hovedserieavdelingene skulle slås sammen til en nasjonal divisjon, der de 10 beste skulle utgjøre den nye 1. divisjon i seriesystemet fra 1963. 16 lag deltok i den rekordlange Maratonserien, som startet sommeren 1961 og ble avsluttet i oktober 1962.

Anført av ungguttene Roald Jensen og Rolf Birger "Pesen" Pedersen vant det unge Brannlaget serien, fem poeng foran Steinkjer og Fredrikstad.

Året etter vant Brann toppserien igjen, denne gang med ett poengs margin til Lyn. Denne sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15486, en rekord som stod frem til Rosenborg passerte den i 2003.

Overraskende nedrykk

1964 var et antiklimaks for Brann. Skader på sentrale spillere var en medvirkende årsak til at laget ikke var i nærheten av å følge opp taktene fra året før. Laget endte helt nede på niende plass og måtte gå den tunge gangen ned i 2. divisjon. Kniksen forlot klubben til fordel for skotske Hearts og et nytt lag måtte bygges opp.

Etter tre år gjorde Brann comeback i 1. divisjon i 1968, uten å markere seg nevneverdig. I 1971 var laget nummer ni igjen, men denne gangen unngikk Brann nedrykk fordi 1. divisjon var vedtatt utvidet til 12 lag.

Medaljer og mesterskap

De neste årene var gode for Brann. Engelskmannen Bill Elliott var ny trener og Brann var med i kampen om seriemesterskapet i både 1975 og 1976, men nøyde seg til slutt med sølv og bronsemedaljer. I -76 vant Brann cupen igjen, nå med 2-1 over Sogndal i finalen.

I 1979 var de gode tidene slutt. Brann rykket ned i 2. divisjon og det skulle gå nesten et tiår før klubben etablerte seg i "det gode selskap" igjen. I mellomtiden levde Brann nok en gang en jojo-tilværelse, med fire nedrykk og like mange opprykk. I 1982 var det imidlertid klart for et nytt cupmesterskap, der Molde ble beseiret 3-2 i finalen.

Heder i Europa

Siden 1987 har Brann vært å finne i 1. divisjon, eller Tippeligaen siden 1991. Med jevne mellomrom har klubben spilt cupfinale, men tapte både i 1987, 1988, 1995 og 1999, etter omkamp i to av dem. I 1997 og 2000 kom Brann på andreplass bak suverene Rosenborg, mens rødtrøyene tok bronse i 1999. I 1996/97 markerte Brann seg også på europakartet med kvartfinaleplass i Cupvinnercupen. Brann slo selveste PSV Eindhoven i andre runde, men tapte 1-4 sammenlagt mot Liverpool, etter 1-1 på Stadion og 0-3 i England.

På grunn av økonomiske problemer og salg av sine største profiler, fikk Brann sportslige problemer like etter tusenårsskiftet. Nedturen begynte i august 2001, da laget tapte på bortemålsregelen for Levski Sofia i kvalifiserende runde til Champions League. Så røk laget ned fra toppkampen i Tippeligaen og endte på sjuende plass, før 2002 ble en kamp med ryggen mot veggen. Til slutt overlevde klubben i Tippeligaen, etter to kvalifiseringskamper mot Sandefjord.

Året etter begynte med ny trener i Mons Ivar Mjelde, men halvveis i sesongen lå Brann sist i Tippeligaen. Etter en imponerende høstsesong klatret laget til sjetteplass, før medgangen fortsatte i 2004.

Brann klarte 3. plass i serien, kvalifisering til den nye skandinaviske turneringen Royal League, og 7. november kunne klubbens første trofe på 22 år settes inn i pokalskapet. Brann banket Lyn 4-1 i cupfinalen og dokumenterte dermed at klubben er tilbake i norsktoppen.

Gullet kom hem...

Etter en noe skuffende 6. plass i 2005 var Brann nære på i 2006, men det ble bare sølv. Men 2007 skulle bli året der Brann endelig ble seriemester igjen - 44 år siden sist.

Brann ledet serien fra andre halvdel av sesongen og holdt seg på toppen. I den 25. serierunden og siste hjemmekampen vant Brann 5-2 over Viking i en festforestilling som sendte Bergen og supporterne til himmels da gullet endelig kom hem...