Den dyktige, men bestemte treneren kom raskt på kant med klubbledelsen, og samarbeidet opphørte etter én sesong.

Men han fikk i hvert fall Brann opp i hovdserien igjen etter fire seire og to uavgjorte på de seks vårkampene i landsdelsserien. I kvalifiserinskampen mot Flekkefjord var det rått parti. 6-0 vant Brann og dermed var de i det gode selskap igjen.

I cupen var det slutt i 4. runde etter ekstraomganger mot Strømmen. Og i hovedserien var det jevnt bra utover høsten. To seire, fire uavgjorte og to tap var fasit da vinterpausen kom.

Det var i det hele tatt en sesong på det jevne. Av 22 spilte kamper endte ti med seier, mens seks endte uvgjort og seks med tap.

Oddvar Hansen spilte fem landskamper dette året og befestet sin posisjon som klubbens fremste profil. Men det skulle snart komme nye. Juniorlaget leverte en kanonsesong og ble norgesmestere. Spillere som Ivar Farrestvedt, Roald Paulsen og Odd Oppedal skulle snart banke på døren til A-laget, sammen med flere andre lovende juniorer.

I friidrett ble endelig legenden Sjur Johnsens klubbrekord historie. Norvald Hellevang slo rekorden fra 1929 med nesten en meter og etablerte seg med det i norgestoppen.

Skisesongen 1954 regnet fullstendig bort.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008