Fotballguttene åpnet seriesesongen med å slå Greåker 4-0 på Stadion. Deretter ble det uavgjort mot Sandefjord og Asker før Årstad ble slått 3-0. Med det var grunnlaget lagt for en bra plassering i Hovedserien 1958/59. To tap, for Viking og Eik i de to siste kampene, ødela noe av inntrykket, men laget som hadde gått opp og ned noen sesonger nå, kapret 5. plassen på tabellen.

Høstsesongen var ikke like bra. Bare to seire og én uavgjort på syv kamper ga et heller dårlig utganspunkt før vårsesongen.

I cupen gikk det derimot på skinner helt til 4. runde, der omkamp måtte til for å slå ut Sandaker. I kvartfinalen ventet Greåker, som Brann hadde slått 4-0 tidligere på året. De fleste ventet lett match på Stadion.

Slik ble det likevel ikke. Greåker tok en grusom revansj, og knuste Brann 3-0 i Branns egen storstue. Av 26 kamper vant Brann 11. Åtte endte uavgjort og syv med tap.

Den store bragden dette året var det juniorlaget som sto for. Juniorene gikk helt til topps i NM igjen, etter å ha slått Skeid 2-0 på Stadion i finalen. 10 000 tilskuere kom for å se juniorene - eller rettere sagt, for å se om det var sant at en av disse juniorene var så god som det ble sagt. Da Brann slo Sandefjord 3-0 i semifinalen hadde Sandefjord Blad skrevet: Roald Jensen vant 3-0 alene. Kniksen var 16 år og på terskelen til det store gjennombruddet.

Friidretten fikk et slags comeback denne sesongen, med økt rekruttering og deltagelse i flere stevner rundt i landet. 16-åringen Trond Mohn hevdet seg bra i sprint med 11,4 og 23,7 som bestenoteringer.

I skibakken ble Martha Sørensen kretsmester i slalåm, mens Per Larsen nå var Branns eneste seniorløper i langrennssporet. Orienteringsgruppen, som nå lå under ski- og hytteavdelingen oppnådde fine resultater lokalt.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008