Fotballfeberen hadde herjet Bergen i mange måneder allerede da festen ble sparket i gang på Stadion 6. mars. De berømte gjestene brukte riktignok bare ti minutter på å ta ledelsen, men etterpå var Brann veldig bra med.

Geir Hasund utlignet like etter pause, og Brann hadde flust med sjanser til å vinne. Når det likevel ble 1-1 var det egentlig lett match for Liverpool på Anfield, og 3-0 seieren der var grei nok. Brann kom likevel fra dobbeltoppgjøret med æren i behold, og hadde bra grunnlag før seriestarten her hjemme.

Etter 1-1 mot Rosenborg på Lerkendal i åpningen ble det fire seire på rad og tabelltopp i flere runder. Brann holdt seg på øvre halvdel hele sesongen gjennom, og sikret sølvmedaljene med seire i de tre siste kampene, men endte hele elleve poeng bak suverene Rosenborg.

I cupen var det farvel i 4. runde etter 0-3 for Vålerengen, men det ventet en ny europacup-kvalik denne sesongen.

Etter seier over bulgarske Neftochimik i 1. runde møtte Brann sveitsiske Grasshoppers i 2. runde. Men 2-0 hjemme hjalp lite når vi tapte 0-3 borte. Dermed ble det en tidlig e-cup exit i en ellers flott sesong.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008