Serien startet i høstsesongen og skulle fortsette våren derpå. Men opplegget var komplisert og verken publikum eller spillere syntes noe om nyordningen. Dessuten var Brann nede i en skikkelig bølgedal og var plutselig ikke lenger en attraktiv motstander for lag utenbys- og utenlands fra.

Brann spilte 18 kamper i 1937, hovedsaklig mot lag fra Bergen. De vant elleve, tapte fem og spilte to uavgjort.

Friidretten hadde en fin sesong. Johs Eik ble norgesmester i stille lengde, forøvrig et mesterskap arrangert av Brann.  Brann ble dessuten beste klubb i kretsmesterskapet.

Skisesongen sto nok en gang i slalåmens tegn. Pelle Platou vant en rekke renn. Men snøen kom sent, og Bergensrennet ble aldri arrangert.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008