Oddvar Hansen fortsatte som trener for A-laget, men klubben slet med kontinuiteten. De gode juniorene klarte ikke å etablere seg på A-laget, mange av dem tilbrakte for eksempel halvannet år i militæret, og det kunne ses på resultatene.

Etter en vårsesong med to seire, to tap og én uavgjort, bar det ned i landsdelsserien igjen, denne gang sammen med Varegg. Høsten i landsdelsserien var grei, men ikke formidabel. Brann lå på 2. plass, fire poeng etter nettopp Varegg.

I cupen kom Brann til 5. runde, der Asker nok en gang ble for sterke. To spesielle privatkamper er kanskje verdt å nevne. Brasilianske Flamengo kom på besøk til Stadion og vant 12-1, mens engelske Bolton Wanderers reiste hjem med 6-1. Brann fikk likevel skryt for sitt spill i begge kampene.

I alt ble det spilt 26 kamper. 13 ble vunnet, tolv endte med tap og én uavgjort.

Friidrettsavdelingen lå nede nå. Det var ingen oganisert utendørstrening og kun noen få Brann-gutter deltok i et par lokale stevner. Turid Platou ble kretsmester i slalåm og vant også en rekke andre renn.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008