For første gang ble Brann slått ut allerede i 1. runde i NM. Djerv 1919 vant 4-3 etter ekstraomganger i Haugesund.

I Norgesserien 38/39 endte vi på 3. plass i vår avdeling etter Hardy og Djerv fra Bergen og av de syv kampene klubben spilte i Norgesserien 39/40 ble det fire tap og tre seire. Brann var i sannhet på hælene. Det gjorde neppe saken bedre at den nyansatte østerrikske treneren ba seg løst fra kontrakten rett før sesongstart. Fotballforbundet hjalp til og på rekordtid ble en ny østerriker, Karl Geyer, ansatt som trener.

Av 28 spilte kamper, vant Brann 14. Ti endte med tap og fire endte uavgjort.

Friidrettsguttene hadde en jevnt bra sesong og Brann fikk en rekke kretsmestere. Bordtennisavdelingen gjorde det som vanlig bra, dog uten å få noen norgesmester denne gang. På skifronten holdt fremdeles slalåm seg som den mest populære grenen med Pelle Platou som den dominerende utøveren.

Akkurat som under første verdenskrig ble mange idrettsungdommer kalt ut som nøytralitetsvakt, og det rammet spesielt orienteringsavdelingen i klubben. Året etter skulle det dessverre bli langt alvorligere vakter enn nøytralitetsvakter for mange norske ungdommer, også mange fra Sportsklubben Brann.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008