Kniksen debuterte like godt på landslaget i samme slengen, og var sammen med Pesen hovedmannen bak brakseieren over VM-finalist Sverige på Ullevaal i september. 

Men både Kniksen og Pesen var unge og utgjorde ikke et lag alene. Vårsesongen i hovedserien var begredelig, og nok en gang måtte Brann gå den tunge veien ned i landsdelsserien etter å ha endt nest sist.

I landsdelsserien om høsten gikk det naturlig nok bedre. Fem seire, tre uavgjort og null tap ga et bra utgangspunkt før vårsesongen.

I cupen var det derimot slutt i 4. runde, der Sandefjord stoppet drømmen om ny finale. 4-1 vant Torbjørn Svendssen og Co på Stadion 4. september.

Tross Kniksen ble det en trist sesong med nedrykk og relativt tidlig cup-exit. Høsten i landsdelsserien pynter litt på statistikken som viser 20 seire på 34 kamper, syv uavgjorte og seks tap.

I friidretten var det stadig fremgang i de aldersbestemte klassene. Allsidige Frank Skadal, som senere ble fotballdommer på toppnivå, ble juniorkretsmester i høyde og nummer fire i NM med 1,75, en pers han senere samme sesong forbedret til 1,80.

Skiavdelingen arrangerte, eller planla å arrangere, fire renn denne vinteren, men håpløse snøforhold gjorde at tre av dem måtte avlyses. Turid Blydt Johnsen og Arne Håland ble kretsmestere i slalåm.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008