13. juni 1945 møttes de to bergenslagene på Stadion. Og det ble seier til Hardy... igjen. 1-0.  Forsmedelig! Men det skulle bli enda verre. Fire dager senere gjestet Brann Voss og fikk 0-4 i sekken. Dette var ikke bra. Og da Mjøndalen kom 1. juli ble det tap igjen.

Det ble en dårlig sesong. I kretsserien endte Brann på 3. plass bak Pallas og Hardy, og i NM var det takk og farvel allerede i 2. runde. Brann rakk å spille 20 kamper det første fredsåret og vant åtte av dem. Tre endte uavgjort og ni med tap. Men freden var kommet. Idretten var atter fri. Nå så man fremover.

De fleste aktive i friidrett før krigen hadde gitt seg, og nivået stagnerte noe. Flere av fotballspillerne i klubben drev friidrett også, som for eksempel Gunnar Skagen, Lars Berge og Johan Ludvig Krohn Hansen. Og fremdeles var Brann blant de beste i friidrett i byen, med syv førstepremier i kretsmesterskapet. 

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008