Man begynte å rope på Kniksen igjen. Et slags omslag kom da laget som skulle ta The Double denne sesongen, Rosenborg, ble slått 1-0 på Lerkendal i juni. Men det ble også vårsesongens eneste seier.

Og så kom Kniksen hjem igjen. Han kom, men hadde ikke så mye å bidra med. Småskadet og sliten som han var. Han spilte alle de ni seriekampene og scoret to mål, men kunne ikke hindre at Brann lå på nest siste plass da sesongen var over. Vanligvis betydde det nedrykk. Men ikke denne sesongen. Fra 1972 skulle nemlig 1. divisjon utvides til tolv lag, og bare ett lag rykket ned i 1971. Det ble Frigg med sine 9 poeng mot Branns 11.

I cupen røk Brann ut allerede i 3. runde etter 0-3 for Vålerengen, og av 30 kamper denne sesongen, vant Brann bare syv. Ni endte uavgjort og hele 14 med tap.

Elendige snøforhold gjorde vinteren vanskelig for skientusiastene i klubben, som nå talte over 80. Friidretten fikk for første gang på lenge ingen kretsmestere i seniorklassen.

Teksten er hentet fra boken ”Sportsklubben Brann – 100 år med tro, håp og kjærlighet”, skrevet at Atle Nielsen og utgitt på Schibsted Forlag i 2008