"Vi taper aldri", ropes det fra Bataljonen innimellom, og jeg slutter ikke å forundre meg over årets Brann-lag. Vi taper jo ikke fotballkamper lenger, på tross av at vi hverken spiller glimrende fotball eller har dommerhjelp.

Tvert imot så synes jeg vi spiller tidvis kjedelig. Og spesielt i de to siste kampene, mot Molde borte og Haugesund hjemme, er vi blitt til de grader bortdømt.

Det som skjedde i Molde var jo en passe bizarr opplevelse, med tidenes seneste kampstart i eliteseriens histore. Er også stolt over Branns holdning om å spille kampen, ordentlig Fair Play. Fair Play var det ikke i kampen, da Molde etter fem minutt SKULLE hatt straffe imot og utvist Forren etter min mening.

Da hadde kampen tatt en annen retning. Men i stedet får Molde slippe unna, og resten av omgangen overkjøre de oss i stor stil med 2-0-ledelse til pause.

Men årets Brann-lag har kommet tilbake før i år, og det gjør vi igjen. Vi er best i 2. omgang, og Grorud skaller først inn 1-2 midtveis, og deretter stanger han inn 2-2 like før slutt, etter et solid løp.

Like før 2-2 blir vi redusert til 10 mann av en dommer som hverken eier fotballforståelse eller sunt vett. En liten overreaksjon av Torp, en gedigen overreaksjon av dommeren. Latterlig utvisning.

Nok om den kampen. Fredag var det klart for Haugesund. Et lag jeg faktisk har voldsomt sans for. Ikke for klubben, men måten de spiller fotball på er helt etter mitt hjerte.

Og jeg føler på mange måter vi ble overkjørt i 1. omgang, men klarer å holde nullen. Dommeren klarte å gjøre seg meget synlig i denne kampen også, og det er ikke positivt.

Keeperen til FKH skulle jo helt klart vært utvist når han meier ned Ojo i 2. omgang. Tror heller ikke Brann får flere straffer i år, det virker som de har bestemt i NFF at Brann har fått nok straffer.

Når det er sagt, så synes jeg Haugesund er det beste laget i 2. omgang også. Men det er da vår helt Ojo stiger til værs på en corner og klinker inn 1-0 med hodet. Klassescoring!

Og da er vi i aller høyeste grad med i medaljekampen syv runder før slutt. Og jeg har troen, både på medalje både i serie og cupen.

Tor Owe