Det er bare en dag igjen til den store finalen, og må si jeg gleder meg voldsomt, for jeg har virkelig troen på at gullet skal komme hem igjen. Folkevandringen er kommet over fjellet, og det oser av optimisme i og rundt Oslo by. God stemning.

Ser flere på nettet ymter frempå at ville vært en fantastisk gest hvis Brann kunne fått et øremerket innbytte ekstra. Nemlig at Calle Torp kunne fått ett minutt på banen, enten i slutten eller helst i starten av kampen, bare for å kjenne på det. Det hadde vært utradisjonelt og meget spesielt. Men samtidig noe jeg tror ingen hadde vært negativ til, men som hadde satt ting i perspektiv. Jeg liker tanken, i hvert fall.

Vi fikk jo en flott generalprøve i Trondheim sist søndag også. Som de fleste andre, så hadde jeg meget små forventninger til poeng på Lerkendal. Og da jeg så RBK stupe i angrep det første minuttet, så fryktet jeg at mine antagelser slo til! Men denne kvelden skulle jo definitivt bli det motsatte!

Vi så et Brann-lag vi kjente igjen fra vårsesongen, som jobbet knallhardt og VILLE i angrep, og selv om 3-6 kanskje er bittelitt flatterende i forhold til spill og sjanser, så var det fullt fortjent. Og ikke minst veldig viktig foran cupfinalen.

Om jeg var litt krass mot enkelte Brann-supportere forrige uke, så når uansett ikke våre supportere Lerkendal-publikumet til knehasene en gang. Forskjellen er vel at RBK lå under 1-6 , mens vi tross alt ledet 1-0. Men uansett, bortsjemte trøndere som får juling på eget gress var gøy å observere. De blir så sinnssykt sure og hårsåre.

Jeg håper bare vi kan vise denne viljen resten av sesongen, så kan det bli medalje. Står på at det kan bli en kopi av 2004, med cupgull og seriebronse. Det er lov å håpe etter besøket i bartebyen...

Så er det bare å fokusere 100 prosen på søndag kl.13.15. Det håper det ender med at Torp hever pokalen på Ullevaal noen timer senere.

Tor Owe