På tross av gode resultater i Tromsø de siste årene, sa jeg til kjæresten min da vi så Molde få juling i Haugesund at jeg var redd vi kunne gå på en lignende smell selv søndagskvelden. Og der fikk jeg jo rett, dessverre.

Når det er sagt, så spiller vi en god 1. omgang, og at Tromsø ledet til pause, synes jeg faktisk var flatterende. Vi spiller klokt og bra.

MEN! Det som skjer ETTER pause, må være suverent årsverste!

Gang på gang på gang på gang slurver vi med oppspill, taper hver eneste duell og er på etterskudd hele 2. omgang. Vi gir jo Rush scoringsrekorden på sølvfat. Han får stå helt alene på fem meter 2-0 og 3-0 uten en Brann-spiller i nærheten.

Skjerpings!

Vi taper 4-0, noe som ikke gir et helt nøyaktig bilde av kampen, men på bakgrunn av 2. omgang et fullt fortjent tap. For første gang i år.

Vi merker nå at stallen er tynn. Austin borte i flere kamper, og Ojo borte neste gang. Men oppi alt dette er det kanskje på tide å dra frem noen flere ungdommer med teknikk, tempo og guts. La de få prøve seg noen kamper fremover. Kjetil Kalve, Kristoffer Larsen, Kittiphong Pluemjay, Erik Birkelund etc.

Flere klubber, inkludert Tromsø i går, har en eller flere i samme aldersgruppe som spiller fast, og spiller bra. Jeg er overbevist at de på temmelig kort tid ville tatt nivået i Tippeligaen. Men de må få sjansen!

Det er i hvert fall det publikum vil se, lokale talenter som gjør det bra i Brann.

Det var mine synspunkter for denne gang. Nå blir det spennende mot Sogndal med et svekket lag. Det trenger ikke bli en enkel kamp...

Tor Owe