Torsdag var vi vitne til det mest opplagte tapet vi kommer til å gå på i år. Brann-ansatte som er tøff i trynet på riksdekkende TV, og et Viking med et halvt juniorlag med kniven på strupen som har fått dårlig betalt hittil. Det måtte jo løsne en eller annen gang, og selvsagt var det mot oss. Jeg bare visste det!

1. omgang er ikke så ille. Den er vel relativt jevnspillt uten at vi imponerer noen. Men akkurat som i Tromsø, så faller vi i 2. omgang. Er vi dårlig trent, eller?

3-0 er vel i overkant, men på overtid fikk Viking straffe i gave fra en dårlig dommer, som vår gamle venn Sæternes fullførte sitt hattrick med. Det er fra våre egne man skal ha det...

Og det kan man vel si i motsatt fall i forrige kamp, hjemme mot Sogndal. Nå betaler riktignok Brann deler av lønnen til Cato og Udjus fremdeles, men jeg tror ikke det er meningen de skal hjelpe oss for det. Men jeg takker og bukker.

Kampen mot Sogndal var da heller ikke en høydare, en fin beskrivelse av kampen hadde vært: Årsverste og tre poeng. Vi må våge å spille fotball på hjemmebane, Skarsface! Det var kanskje ikke årsverste, men ikke langt ifra.

Tilbake til Viking-kampen: Jeg registrerer igjen at andre lag gir unge spillere sjansen. Og selv om Viking var tvunget til det, så ser vi at det å ha 3-4 ungdommer på banen er ikke noe minus. Tvert imot.

Det som er dumt i Brann er jo at mine to favoritter ikke er spilleberettiget til Tippeligaen, Kittiphong Pluemjai og Kristoffer Larsen. Jeg tror begge kunne tatt nivået i Tippeligaen etter ikke altfor lang tid. Det gjelder bare at de får sjansen! Larsen har jo et enormt teknisk repertoar og Kittiphong en hurtighet og målteft som gjør at det bare er idioti at de ikke får muligheten!

Allerede søndag har vi mulighet til å revansjere denne forestillingen, så la oss møte mannsterkt opp og knuse Aalesund!

Tor Owe