Nå er det få dager til Tippeligaen starter opp igjen. Vi kjenner adrenalinet komme og vi er livredde for at det skal komme enda mer snø på den stakkars stadionmatten. I dag var det riktignok fremgang å spore; det haglet istedenfor å snø og plastduken hadde bredt seg varm og god over gresset.

Lokale spillere og særlig unge lokale spillere har vært et tema som har gått igjen den siste tiden. TV 2 har hatt reportasjer om tippeligaklubber med bare seks spillere over 23 år. De har til og med sett og bejublet at SK Brann har benyttet en unggutt på knapt 16 år i enkelte treningskamper.

Vi som er opptatt av spillerutvikling og i tillegg har ansvar for at den skal gjennomføres på en best mulig måte, gleder oss selvfølgelig over dette. I en tid da økonomien setter begrensninger for hva som kan kjøpes inn av forsterkninger, blir vi nødt til å være gode på å utvikle og gi de unge lokale sjansen blant de beste.

Etter to års satsing på dette er det spillere som begynner å dukke opp. Ikke 19-åringer som har vært en tur innom Udinese, men 15-16-åringer som kommer fra Lyngbø, Telavåg og guttelaget til Brann.

Nå trener de beste ungguttene våre jevnlig med Huseklepp, Guastavino og Opdal. Læringskurven er bratt. Men jeg blir ikke overrasket om vi ser noen av de unge på stadionmatten allerede i år, for disse spillerne har en drive i seg som kan føre dem dit og de er i en klubb som nå har tenkt å gi dem sjansen.

Samtidig vet vi at nåløyet er trangt. Noen sier at det er mye vanskeligere i en toppklubb som Brann. Jeg sier tvert imot. Det er lettere her, for her får de unge være sammen med de aller beste hver dag. Da lærer man hurtigere, og de som har det i seg vil ta de nødvendige stegene hurtigere.

Odd Einar