I år er det 23 år siden jeg første gang tok steget inn i garderoben til Brann etter en kamp. Siden den gang har det skjedd mye, men laget har maktet å holde seg i den øverste divisjonen hele veien. Historiene er mange og gode, og blir nok en interessant bok en vakker dag...

I dag er nåtiden mer interessant enn både fremtid og fortid. For da jeg satt i garderoben etter seieren over Stabæk søndag kveld, slo det meg at årets spillertropp er helt enestående. Dette kan vi trygt kalle gode gutter.

Stemningen etter vår tredje seier på syv dager var behersket og nøktern. Glede, ja i høyeste grad, men ikke ellevill. Samtalene mellom spillerne handlet om hva som var bra og hva som kan forbedres, og ikke om hva som skulle fortæres av flytende væske i nattetimene som fulgte. Tro meg, det har ikke alltid vært slik.

Og mens noen dro til byen for å spise middag sammen, dro andre hjem for å hvile, se TV, kanskje pakke kofferten til noen dagers reise. Alle var tilfreds med vårsesongen, men samtidig fullstendig klar over at det må presteres i 15 x 90 minutter til - pluss i cupen - før man kan kalle sesongen vellykket.

- Hvor mange poeng er vi foran Sogndal, Start og Viking? lurte en spiller. Noen synes kanskje det er vel defensivt å stille et sånt spørsmål når man noen få minutter tidligere har ledet serien og hørt "Gullet ska hem" runge over Stadion.

Men jeg tror den nøkternheten er en del av suksessen. La oss jobbe oss igjennom trening for trening, kamp for kamp. La omgivelsene spekulere, ta av, være glade, sinte eller hva de enn har på hjertet. Men hold fokus intern og jobb med de målene man har satt seg hele veien.

Så får vi telle poengene våre første søndag i advent og se hvor mange det ble.

Gorm N.