Supporterne som var til stede på tirsdagens statusmøte på Stadion uttrykte bekymring for Branns mange tap, manglende trener og synkende tilskuertall. Selvsagt gjorde de det. Det ville vært rart om en bunnplassering i Tippeligaen ikke vekket kritiske røster.

Det positive er at budskapet for det meste ble fremført med saklighet og med bakgrunn i et brennende ønske om at Brann skal opp opp av sumpen. Noen synliggjorde til og med vilje til å bidra til speiselag for å kunne forsterke laget!

Etter Fyllingen-kampen var folk sinte. Etter Hønefoss-kampen er det gått over til fortvilelse. Fansen lider med Brann, og Brann lider med fansen. Uavhengig av historikken innser alle at vi er i samme båt og har et felles mål om å reise oss igjen. Ansvaret ligger ikke hos fansen, men det er rørende at mange vil hjelpe oss likevel.

Bergens Tidendes billedserie i dag gir inntrykk av at klubbens representanter på gårsdagens møte så fullstendig nedtrykt ut. Det var nok målet med utvelgelsen av motiver også. Et kroppsspråk som signaliserer at man har resignert.

De som var på møtet vil forhåpentligvis ha en annen oppfatning. At vi var der for å lytte, ta til oss synspunkter og gi folk innsikt i det arbeidet vi holder på med. Vi var ikke resignerte, men ydmyke i forhold til at jobben så langt i 2010 ikke har vært god nok.

Gorm Natlandsmyr